Forskjell mellom versjoner av «Kværner Brug»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Tidligere industribedrift i Lodalen, sørøst i Oslo mellom Etterstad og Ekeberg, adressen var Kværnerveien 10, nå Turbinveien 2/4. Bedriften ble grunnlagt i 1853 av kjøpma...")
 
Linje 1: Linje 1:
Tidligere industribedrift i Lodalen, sørøst i Oslo mellom Etterstad og Ekeberg, adressen var Kværnerveien 10, nå Turbinveien 2/4. Bedriften ble grunnlagt i 1853 av kjøpmann Oluf Onsum, som samme år også var initiativtaker til opprettelsen av [[Christiania Spigerverk]]. Onsum overtok gården Kværner med mølle og vannfallsrettigheter ved Alna og omdannet den til et jernstøperi. Bedriftens første produkter var støpegods, ovner og komfyrer. Etter hvert ble maskiner og bygningskonstruksjoner tatt opp på produksjonsprogrammet i stadig større målestokk. Verket leverte bl.a. turbiner og sliperimaskineri til en rekke av de nye tresliperier som ble anlagt i Norge, Sverige, Finland og Russland på den tid. Som et monument over de første tiårenes leveranser står i dag Oslo Sentralstasjons gamle toghall. Fra 1870 var turbiner bedriftens hovedprodukt. Onsum gikk konkurs i 1887, men virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt i 1892 som et aksjeselskap.
+
'''Kværner Brug''', tidligere industribedrift i [[Lodalen]], sørøst i Oslo mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Ekebergskråningen|Ekeberg,]] adressen var [[Kværnerveien]] 10, nå [[Turbinveien]] 2/4. Bedriften ble grunnlagt i 1853 av kjøpmann Oluf Onsum (1820–99), som samme år også var initiativtaker til opprettelsen av [[Christiania Spigerverk]]. Onsum overtok [[Kværner (gård)|gården Kværner]] med mølle og vannfallsrettigheter ved [[Alna (elv)|Alna]] og omdannet den til et jernstøperi. Bedriftens første produkter var støpegods, ovner og komfyrer. Etter hvert ble maskiner og bygningskonstruksjoner tatt opp på produksjonsprogrammet i stadig større målestokk. Verket leverte bl.a. turbiner og sliperimaskineri til en rekke av de nye tresliperier som ble anlagt i Norge, Sverige, Finland og Russland på den tid. Som et monument over de første tiårenes leveranser står i dag Oslo Sentralstasjons gamle toghall. Fra 1870 var turbiner bedriftens hovedprodukt. Onsum gikk konkurs i 1887, men virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt i 1892 som et aksjeselskap.
  
Det opprinnelige ovnsstøperiet ble utskilt 1917 og ble grunnlaget for det senere [[Jøtul]] AS. Kværners virksomhet bredte seg utover. Selskapet overtok i 1920-årene Sørumsand Verksted og [[Myrens Verksted]], under den annen verdenskrig [[Myrens Verksted]]erksted på Skøyen og i 1956 Olaf Sørums mek. Verksted i Sandvika. I 1962 gikk Kværner inn i skipsbygging ved å kjøpe Moss Værft & Dokk, senere også Rosenberg Verft i Stavanger, og i 1990-årene kjøpte Kværner verft i Finland og Tyskland.
+
Det opprinnelige ovnsstøperiet ble utskilt 1917 og ble grunnlaget for det senere [[Jøtul]] AS. Kværners virksomhet bredte seg utover. Selskapet overtok i 1920-årene Sørumsand Verksted og [[Myrens Verksted]] og under den annen verdenskrig [[Thunes mek. Værksted]] på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]]
  
I 1967 ble Kværner Industrier dannet som et holdingselskap i et konsern som omfattet alle bedriftene, og Kværner Brug ble et datterselskap i konsernet. I 1996 overtok Kværner ASA det britiske entreprenørkonsernet Trafalgar House med bl.a. en betydelig engineeringvirksomhet i USA og Sørøst-Asia. Hovedkontoret ble en periode også flyttet til London. Dette førte imidlertid til store økonomiske problemer, Kværner ble omstrukturert og slanket, og i 1999 ble det opprinnelige Kværner i Lodalen nedlagt. Produksjonen der omfattet da vannkraftturbiner, damp- og gassturbiner, turbinrør, m.m., skipsutstyr, tanker og stålkonstruksjoner, bl.a. for offshore.
+
Under den annen verdenskrig var det stor motstand mot okkupasjonsmakten blant de ansatte. I november 1944 var man i ferd med å gjøre ferdig tre skipskjeler som skulle sendes til Fredrikstad, og derfra videre med skip til tyske verft. Kjelene skulle vært levert et og et halvt år tidligere, men var ikke blitt ferdige. Nå hadde tyskerne forlangt dem ferdige til 1. desember. 30. november ble derfor disse tre kjelene utsatt for sabotasje fra Aks 13000, og alle kjelene ble fullstendig ødelagt.
  
I 2001 ble Kværner overtatt av Akerkonsernet og Kjell Inge Røkke, som dannet Aker Kværner. Dette selskapet ble i 2008 omdøpt til Aker Solutions, og Kværner forsvant som bedriftsnavn.
+
I 1956 overtok Kværner Olaf Sørums mek. Verksted i Sandvika, og i 1962 gikk Kværner inn i skipsbygging ved å kjøpe Moss Værft & Dokk, senere også Rosenberg Verft i Stavanger, og i 1990-årene kjøpte Kværner verft i Finland og Tyskland.
 +
 
 +
I 1967 ble ''Kværner Industrier'' dannet som et holdingselskap i et konsern som omfattet alle bedriftene, og Kværner Brug ble et datterselskap i konsernet. I 1996 overtok Kværner ASA det britiske entreprenørkonsernet Trafalgar House med bl.a. en betydelig engineeringvirksomhet i USA og Sørøst-Asia. Hovedkontoret ble en periode også flyttet til London. Dette førte imidlertid til store økonomiske problemer, Kværner ble omstrukturert og slanket, og i 1999 ble det opprinnelige Kværner i Lodalen nedlagt. Produksjonen der omfattet da vannkraftturbiner, damp- og gassturbiner, turbinrør, m.m., skipsutstyr, tanker og stålkonstruksjoner, bl.a. for offshore.
 +
 
 +
I 2001 ble Kværner overtatt av Akerkonsernet og Kjell Inge Røkke, som dannet ''Aker Kværner''. Dette selskapet ble i 2008 omdøpt til ''Aker Solutions'', og med det forsvant Kværner som bedriftsnavn.
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==
Linje 14: Linje 18:
  
 
[[Christiania Spigerverk]], [[Eureka mek. Verksted]], [[Jøtul]], [[Kværner dppage2]], [[Kværnerfossene]], [[Kværnerkolonien]], [[Munkengen]], [[Myrens Verksted]], [[Thunes mek. Værksted]], [[Turbinveien]]
 
[[Christiania Spigerverk]], [[Eureka mek. Verksted]], [[Jøtul]], [[Kværner dppage2]], [[Kværnerfossene]], [[Kværnerkolonien]], [[Munkengen]], [[Myrens Verksted]], [[Thunes mek. Værksted]], [[Turbinveien]]
 +
[[Kategori:Bedrifter]]

Revisjonen fra 23. mar. 2018 kl. 18:36

Kværner Brug, tidligere industribedrift i Lodalen, sørøst i Oslo mellom Etterstad og Ekeberg, adressen var Kværnerveien 10, nå Turbinveien 2/4. Bedriften ble grunnlagt i 1853 av kjøpmann Oluf Onsum (1820–99), som samme år også var initiativtaker til opprettelsen av Christiania Spigerverk. Onsum overtok gården Kværner med mølle og vannfallsrettigheter ved Alna og omdannet den til et jernstøperi. Bedriftens første produkter var støpegods, ovner og komfyrer. Etter hvert ble maskiner og bygningskonstruksjoner tatt opp på produksjonsprogrammet i stadig større målestokk. Verket leverte bl.a. turbiner og sliperimaskineri til en rekke av de nye tresliperier som ble anlagt i Norge, Sverige, Finland og Russland på den tid. Som et monument over de første tiårenes leveranser står i dag Oslo Sentralstasjons gamle toghall. Fra 1870 var turbiner bedriftens hovedprodukt. Onsum gikk konkurs i 1887, men virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt i 1892 som et aksjeselskap.

Det opprinnelige ovnsstøperiet ble utskilt 1917 og ble grunnlaget for det senere Jøtul AS. Kværners virksomhet bredte seg utover. Selskapet overtok i 1920-årene Sørumsand Verksted og Myrens Verksted og under den annen verdenskrig Thunes mek. VærkstedSkøyen

Under den annen verdenskrig var det stor motstand mot okkupasjonsmakten blant de ansatte. I november 1944 var man i ferd med å gjøre ferdig tre skipskjeler som skulle sendes til Fredrikstad, og derfra videre med skip til tyske verft. Kjelene skulle vært levert et og et halvt år tidligere, men var ikke blitt ferdige. Nå hadde tyskerne forlangt dem ferdige til 1. desember. 30. november ble derfor disse tre kjelene utsatt for sabotasje fra Aks 13000, og alle kjelene ble fullstendig ødelagt.

I 1956 overtok Kværner Olaf Sørums mek. Verksted i Sandvika, og i 1962 gikk Kværner inn i skipsbygging ved å kjøpe Moss Værft & Dokk, senere også Rosenberg Verft i Stavanger, og i 1990-årene kjøpte Kværner verft i Finland og Tyskland.

I 1967 ble Kværner Industrier dannet som et holdingselskap i et konsern som omfattet alle bedriftene, og Kværner Brug ble et datterselskap i konsernet. I 1996 overtok Kværner ASA det britiske entreprenørkonsernet Trafalgar House med bl.a. en betydelig engineeringvirksomhet i USA og Sørøst-Asia. Hovedkontoret ble en periode også flyttet til London. Dette førte imidlertid til store økonomiske problemer, Kværner ble omstrukturert og slanket, og i 1999 ble det opprinnelige Kværner i Lodalen nedlagt. Produksjonen der omfattet da vannkraftturbiner, damp- og gassturbiner, turbinrør, m.m., skipsutstyr, tanker og stålkonstruksjoner, bl.a. for offshore.

I 2001 ble Kværner overtatt av Akerkonsernet og Kjell Inge Røkke, som dannet Aker Kværner. Dette selskapet ble i 2008 omdøpt til Aker Solutions, og med det forsvant Kværner som bedriftsnavn.

Referanser i denne artikkelen

Christiania Spigerverk, Jøtul, Myrens Verksted

Referanser til denne artikkelen

Christiania Spigerverk, Eureka mek. Verksted, Jøtul, Kværner dppage2, Kværnerfossene, Kværnerkolonien, Munkengen, Myrens Verksted, Thunes mek. Værksted, Turbinveien