Kunstnerforeningen

Revisjon per 7. aug. 2018 kl. 10:30 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Kunstnerforeningen, en av Norges eldste foreninger, først stiftet av malerne Hans Gude, Adolph Tidemand og fiolinisten Ole Bull i 1849, da de sammen med den nystiftede Studentersangforening arrangerte nasjonale kulturaftener på Christiania Teater. Halfdan Kjerulfs og Andreas Munchs «Brudeferden i Hardanger» ble fremført til tablåer av Tidemand og Gude. Kunstnerne var vendt hjem fra Europas kunstbyer på grunn av det kaos som rådde etter februarrevolusjonen 1848, men da de fikk så få oppdrag hjemme, drog de utenlands igjen så snart forholdene roet seg. Foreningens formål var bl.a. å samle penger så unge talenter kunne komme ut og lære.

Foreningen gjenoppstod 1860 med det formål å samle kunstnere av ulike fag til samvær rundt punsjebollen. I 1880-årene brøt billedkunstnerne ut og laget sin egen fagforening, i 1890-årene gjorde forfatterne og skuespillerne det samme. Omkring 1910 organiserte musikerne og arkitektene seg, men man beholdt Kunstnerforeningen som et felles forum. I Johan Svendsens formannstid 1873–74 ble Purpurnæseordenen innstiftet; ridderskjoldene prydet i mange år kunstnernes restaurant Blom sammen med foreningens portrett- og kunstsamling. Etter at restaurant Blom ble stengt, holddt foreningen sine møter i Teatermuseet eller i «Speilsalen» på Grand Hotel. Den arrangerer jevnlig medlemsmøter i Oslo på Engebret Cafe. Et av årets høydepunkter er juleballet i Speilsalen og Rococosalen på Grand. Formann 1979–97 var forfatteren Mentz Schulerud, senere ledere har vært komponisten Oddvar S. Kvam (1997–2005), journalisten og forfatteren Jahn Ottto Johansen (2005–13), fra 2013 er sceneinstruktør og skuespiller Bjørn Birch leder.