Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Norske Theater»

Linje 1: Linje 1:
'''Kristiania Norske Theater''', [[Møllergata]] 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn i 1857. Det ble gjerne bare kalt ''Det Norske Theater''. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De var inspirert av ''Det Norske Theater'' i Bergen, som var etablert av Ole Bull i 1850, og startet teatret som en del av kampen for norsk som scenespråk. Denne striden hadde ikke vunnet fram på det danskdominerte og danskspråklige [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater ble en motpol som skulle få fram norsktalende skuespillere og norskspråklig dramatikk. Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og Knud Knudsen i diksjon. Henrik Ibsen var teatrets kunstneriske leder 1857–1862. Her hadde Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» urpremiere. Teatret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. Skuespillerne klarte ofte ikke de store oppgavene, og teatret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862. Teatret måtte lukke, og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]].
+
'''Kristiania Norske Theater''', [[Møllergata]] 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn i 1857. Det ble gjerne bare kalt ''Det Norske Theater''. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De etablerte teatret som en del av kampen for norsk som scenespråk, inspirert av ''Det Norske Theater'' i Bergen Ole Bull hadde startet opp i 1850. Kampen for det norske var ikke vunnet på det danskdominerte og danskspråklige [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene, og Kristiania Norske Theater skulle bli en motpol med norsktalende skuespillere og norsk dramatikk.
 +
 
 +
Henrik Ibsen var teatrets kunstneriske leder 1857–1862. Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og Knud Knudsen i diksjon. Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» fikk urpremiere. Teatret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. De unge skuespillerne slet med de store rollene, og teatret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862 og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]].
  
 
Et nytt ''Kristiania norske Teater,'' også kalt ''Møllergadens Teater,'' ble drevet samme sted 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.
 
Et nytt ''Kristiania norske Teater,'' også kalt ''Møllergadens Teater,'' ble drevet samme sted 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]

Revisjonen fra 19. aug. 2019 kl. 12:19

Kristiania Norske Theater, Møllergata 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som Den norske dramatiske Skoles Theater og endret navn i 1857. Det ble gjerne bare kalt Det Norske Theater. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De etablerte teatret som en del av kampen for norsk som scenespråk, inspirert av Det Norske Theater i Bergen Ole Bull hadde startet opp i 1850. Kampen for det norske var ikke vunnet på det danskdominerte og danskspråklige Christiania Theater, som var byens hovedscene, og Kristiania Norske Theater skulle bli en motpol med norsktalende skuespillere og norsk dramatikk.

Henrik Ibsen var teatrets kunstneriske leder 1857–1862. Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og Knud Knudsen i diksjon. Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» fikk urpremiere. Teatret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. De unge skuespillerne slet med de store rollene, og teatret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862 og de fleste av skuespillerne gikk over til Christiania Theater.

Et nytt Kristiania norske Teater, også kalt Møllergadens Teater, ble drevet samme sted 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.