Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Norske Theater»

Linje 1: Linje 1:
'''Kristiania Norske Theater,''' ''Det Norske Theater,'' var i drift 1852–62. Det startet virksomheten 1852 i [[Møllergata]] 1 som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn 1857. Teateret var et resultat av striden omkring norsk og dansk som scenespråk i 1850-årene, og ble opprettet som motpol til det danskspråklige og danskdominerte [[Christiania Theater]]. Henrik Ibsen var teaterets kunstneriske leder 1857–62. Her hadde Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» urpremiére. Teateret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. Skuespillerkreftene klarte ofte ikke de store oppgavene, og teateret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi, og gikk konkurs i 1862. Teateret måtte lukke, og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]].
+
'''Kristiania Norske Theater''', [[Møllergata]] 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn i 1857. Det ble gjerne bare kalt ''Det Norske Theater''. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De var inspirert av ''Det Norske Theater'' i Bergen, som var etablert av Ole Bull i 1850, og startet teatret som en del av kampen for norsk som scenespråk. Denne striden hadde ikke vunnet fram på det danskdominerte og danskspråklige [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater ble en motpol som skulle få fram norsktalende skuespillere og norskspråklig dramatikk. Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og Knud Knudsen i diksjon. Henrik Ibsen var teatrets kunstneriske leder 1857–1862. Her hadde Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» urpremiere. Teatret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. Skuespillerne klarte ofte ikke de store oppgavene, og teatret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862. Teatret måtte lukke, og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]].
  
Et nytt ''Kristiania norske Teater,'' også kalt ''Møllergadens Teater,'' ble etablert samme sted 1870–72 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.
+
Et nytt ''Kristiania norske Teater,'' også kalt ''Møllergadens Teater,'' ble drevet samme sted 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]

Revisjonen fra 9. aug. 2019 kl. 09:11

Kristiania Norske Theater, Møllergata 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som Den norske dramatiske Skoles Theater og endret navn i 1857. Det ble gjerne bare kalt Det Norske Theater. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De var inspirert av Det Norske Theater i Bergen, som var etablert av Ole Bull i 1850, og startet teatret som en del av kampen for norsk som scenespråk. Denne striden hadde ikke vunnet fram på det danskdominerte og danskspråklige Christiania Theater, som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater ble en motpol som skulle få fram norsktalende skuespillere og norskspråklig dramatikk. Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og Knud Knudsen i diksjon. Henrik Ibsen var teatrets kunstneriske leder 1857–1862. Her hadde Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» urpremiere. Teatret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. Skuespillerne klarte ofte ikke de store oppgavene, og teatret kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862. Teatret måtte lukke, og de fleste av skuespillerne gikk over til Christiania Theater.

Et nytt Kristiania norske Teater, også kalt Møllergadens Teater, ble drevet samme sted 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater.