Forskjell mellom versjoner av «Korsvoll (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Korsvoll''', boligstrøk vest for [[Nydalen]], bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], navn etter [[Korsvoll (plass)|Korsvoll-plassene]]. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende [[Skibakkeveien]]) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen ([[Lisa Kristoffersens plass]]). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av [[Sognsvannsbanen]] 1934 (stoppestedet [[Østhorn (strøk)|Østhorn]] ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda [[Korsvollbråten]] med 21 murhus i kjede ([[Carl Kjelsens vei]] 50–58, [[Morenestien]] og [[Maurstien]]), oppført 1947–49 og 16 «[[svenskehus]]» i det tidligere Havnaholtet borettslag i [[Åmotveien]] og [[Korsvollbråtan]]. Tre av veiene i området har navn som leder tanken hen på vikingtiden, selv om de to første  – [[Skjoldveien]], [[Øvre Skjoldvei]] og [[Brynjeveien]].  
+
'''Korsvoll''', boligstrøk vest for [[Nydalen]], bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], navn etter [[Korsvoll (plass)|Korsvoll-plassene]]. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende [[Skibakkeveien]]) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen ([[Lisa Kristoffersens plass]]). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av [[Sognsvannsbanen]] 1934 (stoppestedet [[Østhorn (strøk)|Østhorn]] ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda [[Korsvollbråten]] med 21 murhus i kjede ([[Carl Kjelsens vei]] 50–58, [[Morenestien]] og [[Maurstien]]), oppført 1947–49 og 16 «[[svenskehus]]» i det tidligere Havnaholtet borettslag i [[Åmotveien]] og [[Korsvollbråtan]]. Tre av veiene i området har navn som leder tanken hen på vikingtiden, selv om to av dem, [[Skjoldveien]] og [[Øvre Skjoldvei]]<nowiki/>har navn avledet av godseier Harald Løvenskiolds ettenavn. Dette gjelder imidlertid ikke den tredje av veiene – [[Brynjeveien]].  
  
 
Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. [[Korsvoll Idrettslag|Korsvoll Idrettslags]] hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952.  
 
Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. [[Korsvoll Idrettslag|Korsvoll Idrettslags]] hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952.  

Revisjonen fra 27. okt. 2020 kl. 17:17

Korsvoll, boligstrøk vest for Nydalen, bydel Nordre Aker, navn etter Korsvoll-plassene. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende Skibakkeveien) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen (Lisa Kristoffersens plass). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av Sognsvannsbanen 1934 (stoppestedet Østhorn ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda Korsvollbråten med 21 murhus i kjede (Carl Kjelsens vei 50–58, Morenestien og Maurstien), oppført 1947–49 og 16 «svenskehus» i det tidligere Havnaholtet borettslag i Åmotveien og Korsvollbråtan. Tre av veiene i området har navn som leder tanken hen på vikingtiden, selv om to av dem, Skjoldveien og Øvre Skjoldveihar navn avledet av godseier Harald Løvenskiolds ettenavn. Dette gjelder imidlertid ikke den tredje av veiene – Brynjeveien.

Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. Korsvoll Idrettslags hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952.

Korsvolltoppen, 87 daa naturpark, under krigen luftvernbatteri.

Korsvoll skole åpnet 1963, gjenåpnet ombygd og utvidet høsten 1999.