Forskjell mellom versjoner av «Korsvoll (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
m (KAT flyttet siden Korsvoll dppage2 til Korsvoll (strøk) uten å etterlate en omdirigering)
Linje 1: Linje 1:
Bydel Nordre Aker, boligstrøk vest for Nydalen; navn etter Korsvoll-plassene. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende Skibakkeveien) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen (Lisa Kristoffersens plass). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av Sognsvannsbanen 1934 (stoppestedet Østhorn ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda [[Korsvoll skole]] med 21 murhus i kjede (Carl Kjelsens vei 50–58, Morenestien og Maurstien), oppført 1947–49 og 16 «svenskehus» i det tidligere Havnaholtet borettslag i Åmotveien og Korsvollbråtan. Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. [[Korsvoll skole]]s hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952. [[Korsvolltoppen]], 87 daa naturpark. [[Korsvoll skole]] åpnet 1963, gjenåpnet ombygd og utvidet høsten 1999.
+
'''Korsvoll''', boligstrøk vest for [[Nydalen]], bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], navn etter [[Korsvoll|Korsvoll-plassene]]. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende [[Skibakkeveien]]) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen ([[Lisa Kristoffersens plass]]). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av [[Sognsvannsbanen]] 1934 (stoppestedet [[Østhorn]] ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda [[Korsvollbråten]] med 21 murhus i kjede ([[Carl Kjelsens vei]] 50–58, [[Morenestien]] og [[Maurstien]]), oppført 1947–49 og 16 «svenskehus» i det tidligere Havnaholtet borettslag i [[Åmotveien]] og [[Korsvollbråtan]].  
 +
 
 +
Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. [[Korsvoll Idrettslag|Korsvoll Idrettslags]] hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952.  
 +
 
 +
[[Korsvolltoppen]], 87 daa naturpark.
 +
 
 +
[[Korsvoll skole]] åpnet 1963, gjenåpnet ombygd og utvidet høsten 1999.
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==

Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 15:32

Korsvoll, boligstrøk vest for Nydalen, bydel Nordre Aker, navn etter Korsvoll-plassene. I tilknytning til industrien i Nydalen kom det småhusbebyggelse i Korsvollbakkene på 1800-tallet, sterkere utbygging mot slutten av århundret. En reperbane på Korsvoll (i nåværende Skibakkeveien) ble nedlagt i 1860-årene. Sporveisforbindelse (Korsvollinjen) 1924, til daværende bygrense ved Bjølsen (Lisa Kristoffersens plass). Tettere villastrøk oppstod etter åpningen av Sognsvannsbanen 1934 (stoppestedet Østhorn ble opprinnelig kalt Korsvoll). Betydelig utbygging etter den annen verdenskrig med bl.a. rekkehusbebyggelsen i boliggrenda Korsvollbråten med 21 murhus i kjede (Carl Kjelsens vei 50–58, Morenestien og Maurstien), oppført 1947–49 og 16 «svenskehus» i det tidligere Havnaholtet borettslag i Åmotveien og Korsvollbråtan.

Tomt til idrettsplassen avsatt 1911. Korsvoll Idrettslags hjemmebane. Klubbhuset Korsvollhuset bygd 1952.

Korsvolltoppen, 87 daa naturpark.

Korsvoll skole åpnet 1963, gjenåpnet ombygd og utvidet høsten 1999.

Referanser i denne artikkelen

Korsvollbråten, Korsvoll Idrettslag, Korsvoll skole, Korsvolltoppen

Referanser til denne artikkelen

Tåsenveien