Forskjell mellom versjoner av «Korketrekkeren»

Revisjonen fra 19. apr. 2024 kl. 11:20

Korketrekkeren, akebakke fra Frognerseteren til Svendstua ved Midtstuen stasjon, anlagt i slutten av 1890-årene som den øverste del av Frognerseterveien. I Korketrekkeren ble de første norske akekonkurranser holdt fra 1922, og bakken var arena for EM 1937 og VM 1955. I 1920- og 1930-årene også konkurranser i bakkeløp for biler og motorsykler om sommeren. Under et hastighetsløp for biler 1931 var det over 10 000 tilskuere.

Til VM 1955 ble bakken nybygd med dosseringer og sikkerhetsgjerder i tre. Den brukes fortsatt til naturbaneaking og er populær til turaking. Akerne tar Holmenkollbanen fra Midtstuen til Frognerseteren mellom hver tur. Den opprinnelige akebakken der nå turvei.

Korketrekkeren er vel 2,3 km lang og har en høydeforskjell 230 m.

Nesten parallelt med og nordøst for Korketrekkeren ble Heftyebakken anlagt som akebane 1930; den er nå lysløype. Deler av denne traseen ble benyttet som bob-bane under vinter-OL 1952.

Korketrekkeren er også navn på del av Sarabråtveien i Østmarka; veistykket i den bratte skråningen fra Østmarkseteren ned til Nøklevann.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Korketrekkeren''', akebakke fra [[Frognerseteren]] til [[Svendstuen (plass)|Svendstua]] ved [[Midtstuen stasjon]], anlagt i slutten av 1890-årene som den øverste del av [[Frognerseterveien]]. I Korketrekkeren ble de første norske akekonkurranser holdt fra 1922, og bakken var arena for EM 1937 og VM 1955. I 1920- og 1930-årene også konkurranser i bakkeløp for biler og motorsykler om sommeren. Under et hastighetsløp for biler 1931 var det over 10 000 tilskuere. Bakken ble utbedret og ombygd 1956 og brukes fortsatt til naturbaneaking og er populær til turaking. Akerne tar [[Holmenkollbanen]] fra Midtstuen til Frognerseteren mellom hver tur.
+'''Korketrekkeren''', akebakke fra [[Frognerseteren]] til [[Svendstuen (plass)|Svendstua]] ved [[Midtstuen stasjon]], anlagt i slutten av 1890-årene som den øverste del av [[Frognerseterveien]]. I Korketrekkeren ble de første norske akekonkurranser holdt fra 1922, og bakken var arena for EM 1937 og VM 1955. I 1920- og 1930-årene også konkurranser i bakkeløp for biler og motorsykler om sommeren. Under et hastighetsløp for biler 1931 var det over 10 000 tilskuere.
+Til VM 1955 ble bakken nybygd med dosseringer og sikkerhetsgjerder i tre. Den brukes fortsatt til naturbaneaking og er populær til turaking. Akerne tar [[Holmenkollbanen]] fra Midtstuen til Frognerseteren mellom hver tur. Den opprinnelige akebakken der nå turvei.
 Korketrekkeren er vel 2,3 km lang og har en høydeforskjell 230 m.
 Nesten parallelt med og nordøst for Korketrekkeren ble [[Heftyebakken]] anlagt som akebane 1930; den er nå lysløype. Deler av denne traseen ble benyttet som bob-bane under [[Olympiske vinterleker 1952|vinter-OL 1952]].
 ''Korketrekkeren'' er også navn på del av [[Sarabråtveien]] i [[Østmarka]]; veistykket i den bratte skråningen fra [[Østmarkseteren]] ned til [[Nøklevann]].