Konows gate

Revisjon per 31. mai 2021 kl. 12:38 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Konows gate, GamlebyenKværner, bydel Gamle Oslo, fra Oslo gate til Svartdalsveien. Vestre del tidligere kalt Gravergaden, østre del Bagerengveien, oppkalt 1901 etter godseier Hans Konow (1815–96), som eide Oslo Ladegård. Han bodde der i ca. 50 år, eide en rekke eiendommer og drev Jordal teglverk. Han finansierte også Gamlebyen menighetshus i Alnafetgata 2.

Bygninger m.m.:

1. Ved hjørnet av Oslo gate hvor det nå ligger en stor boligblokk, lå det tidligere en gammel leiegård. I tredje etasje i denne bodde i de første krigsårene den jødiske frukthandleren Seiki Bernstein (f. 1886) . Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og videre til Auschwitz, der han ble drept i gasskammer like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham.

2. Den såkalte «Lyntoghallen», en jernbaneverkstedshall i Lodalen, bygd 1941–46. Den østlige delen som ble bygd først, har nyklassisistiske trekk, noe som var karakteristisk for mye av nazitidens arkitektur. Tyskerne satset sterkt på jernbanebygging, noe de forserte arbeidene med Sørlandsbanen og Nordlandsbanen viste.

8. «Atlasgården», navn etter Atlas Ingeniørforretning A/S, som holdt til her rundt 1960, renovert 2005 og bygd om til 75 små leiligheter.

15–17, 19, 21–23, 20–22, 24–30, tilhører boligfeltet Baglerbyen.

25–31. Bygninger av laftet tømmer fra 1860-årene. Nr. 23 (nå revet) var Anne Brandfjelds hjem. Flere signekjerringer hadde adresse til Gravergaden.

35. Toetasjes trehus fra midten av 1860-årene. Påbygd fra én til to etasjer i 1870-årene.

45. Toetasjes panelt tømmerhus fra ca. 1860.

Hele husrekken 25–45 og 49–55 er del av Ekebergkleiva bevaringsområde.

66. Rustadløkken.

79. Opprinnelig en toetasjes forretningsgård fra 1939 (ark. NKLs Arkitektkontor v/Børre Ulrichsen), en klassisk samvirkelagsbygning der Oslo Samvirkelag avd. 20 hadde butikker og lager i første etasje og bestyrerbolig i annen etasje, ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1959, senere påbygd og brukt som trykkeri.

På nordsiden av veien i Svartdalen ligger Kværnerkolonien med nr. 84–86 og 87–95.