Forskjell mellom versjoner av «Koleraepidemier»

 
(8 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Koleraepidemier''' var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, [[Tøien Kirkegaard]], den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor [[Lakkegata skole]] senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da [[Sofienberg kirkegård]] ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november. Den siste koleraepidemien var i 1866.
+
'''Koleraepidemier''' var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, [[Tøien Kirkegaard]], den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor [[Lakkegata skole]] senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da [[Sofienberg kirkegård]] ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november, flere enn i [[Spanskesyken]] i 1918–1919, da befolkningen var flere ganger større. Den siste koleraepidemien var i 1866.  
  
Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien Vibrio cholerae. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt almentilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som [[Bergfjerdingen]] (der hver sjette innbygger døde i 1833) og [[Enerhaugen]].
+
Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien ''Vibrio cholerae''. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt allmenntilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som [[Bergfjerdingen]] (der hver sjette innbygger døde i 1833) og [[Enerhaugen]].
[[Kategori:Historiske hendelser]]
+
 
[[Kategori:Helse]]
+
Les om flere epidemier i artiklene [[Covid 19 i Oslo]] og [[Spanskesyken]].  
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 +
[[Kategori:Epidemier]]

Nåværende revisjon fra 7. jan. 2021 kl. 11:59

Koleraepidemier var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, Tøien Kirkegaard, den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor Lakkegata skole senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da Sofienberg kirkegård ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november, flere enn i Spanskesyken i 1918–1919, da befolkningen var flere ganger større. Den siste koleraepidemien var i 1866.

Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien Vibrio cholerae. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt allmenntilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som Bergfjerdingen (der hver sjette innbygger døde i 1833) og Enerhaugen.

Les om flere epidemier i artiklene Covid 19 i Oslo og Spanskesyken.