Forskjell mellom versjoner av «Kemnerkontoret»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Kemnerkontoret''', ''Oslo kemnerkontor''''',''' [[Nydalsveien]] 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret er kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte.
 
'''Kemnerkontoret''', ''Oslo kemnerkontor''''',''' [[Nydalsveien]] 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret er kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte.
 
''Historikk.''
 
  
 
Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av borgermester og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 er det bystyret som ansetter kemner i Oslo kommune.
 
Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av borgermester og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 er det bystyret som ansetter kemner i Oslo kommune.
 
[[Kategori:Kommunale etater]]
 
[[Kategori:Kommunale etater]]

Revisjonen fra 15. aug. 2018 kl. 12:22

Kemnerkontoret, Oslo kemnerkontor, Nydalsveien 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret er kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte.

Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av borgermester og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 er det bystyret som ansetter kemner i Oslo kommune.