Kategori

Forskjell mellom versjoner av «Religion»

Linje 1: Linje 1:
  
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I Oslo er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere (Kvekersamfunnet) i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten, mens baptistene hadde sin menighet i 1874.
+
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.  
  
I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke ([[Gamle Aker kirke]]), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke ([[Hellig Trefoldigheds Kirke]]); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke ([[Oslo Domkirke]]), som sammen med Garnisonskirken på Akershus ([[Akershus slottskirke]]) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud.  
+
Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.
  
  
[[Religiøse forhold|Les mer]]
+
[[Religiøse forhold|Les mer]]
 
[[Category:Indeks]]
 
[[Category:Indeks]]

Revisjonen fra 23. aug. 2019 kl. 11:35

I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.

Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.


Les mer

Underkategorier

Denne kategorien har følgende 9 underkategorier, av totalt 9.

G

K

M

S

T

Sider i kategorien «Religion»

Denne kategorien inneholder kun følgende side.