Forskjell mellom versjoner av «Kalbakkbrua»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Kalbakkbrua_Oslo_2014.jpg]]
+
[[Fil:Kalbakkbrua Oslo 2014.jpg]]
  
 
'''Kalbakkbrua''', gammel steinhvelvbro over [[Alna (elv)|Alna]] i [[Kalbakkveien]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]], også kalt [[Kalbakken bru]]. Den ble bygd omkring 1790 og er en av landets eldstet bevarte broer av denne typen. Broen, som er bygd av Grorudgranitt, var del av Den trondhjemske kongevei. Den hadde en litt annen trasé enn dagens [[Trondheimsveien|Trondheimsvei]] og fulgte Kalbakkveien opp [[Rasmusbakken]] forbi [[Grorud gård|Nedre Grorud gård]]. I 1770-årene var veien blitt forlenget fra Grorud til [[Bånkall gård|Bånkall]] og videre opp til Lahaugmoen. Nedenfor broen ligger en demning kalt [[Bleikvollen]].  
 
'''Kalbakkbrua''', gammel steinhvelvbro over [[Alna (elv)|Alna]] i [[Kalbakkveien]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]], også kalt [[Kalbakken bru]]. Den ble bygd omkring 1790 og er en av landets eldstet bevarte broer av denne typen. Broen, som er bygd av Grorudgranitt, var del av Den trondhjemske kongevei. Den hadde en litt annen trasé enn dagens [[Trondheimsveien|Trondheimsvei]] og fulgte Kalbakkveien opp [[Rasmusbakken]] forbi [[Grorud gård|Nedre Grorud gård]]. I 1770-årene var veien blitt forlenget fra Grorud til [[Bånkall gård|Bånkall]] og videre opp til Lahaugmoen. Nedenfor broen ligger en demning kalt [[Bleikvollen]].  

Revisjonen fra 18. nov. 2021 kl. 10:09

Kalbakkbrua Oslo 2014.jpg

Kalbakkbrua, gammel steinhvelvbro over Alna i KalbakkveienGrorud, også kalt Kalbakken bru. Den ble bygd omkring 1790 og er en av landets eldstet bevarte broer av denne typen. Broen, som er bygd av Grorudgranitt, var del av Den trondhjemske kongevei. Den hadde en litt annen trasé enn dagens Trondheimsvei og fulgte Kalbakkveien opp Rasmusbakken forbi Nedre Grorud gård. I 1770-årene var veien blitt forlenget fra Grorud til Bånkall og videre opp til Lahaugmoen. Nedenfor broen ligger en demning kalt Bleikvollen.

Broen er om- og påbygd om flere ganger. Den ble fredet 1999.