Forskjell mellom versjoner av «Ibsenmuseet»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
m (Trond flyttet siden Ibsen-museet til Ibsenmuseet)
Linje 1: Linje 1:
'''Ibsen-museet''' i [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 26 (tidligere Arbins gate 1) er viet Henrik Ibsens liv og verk. Museet innbefatter leiligheten i 2. etasje hvor Henrik og Susanna Ibsen bodde fra 1895, tilhører [[Norsk Folkemuseum]]. På fortauet utenfor museet står Nina Sundbyes statue av Ibsen, oppført 2006.
+
'''Ibsenmuseet''' i [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 26 (tidligere [[Arbins gate]] 1) er viet Henrik Ibsens liv og verk. Museet innbefatter leiligheten i 2. etasje hvor Henrik og Suzannah Ibsen bodde fra 1895, og er en del av stiftelsen [[Norsk Folkemuseum]]. Museet har omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer.  
  
Etter Susanna Ibsens død i ble leiligheten solgt, og det kom etter hvert kontorer her. At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og som grunnla museet i juni 1990. Norsk Folkemuseum overtok museet i 1993, og 4. januar 1994 kunne museet åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og gjenåpnet på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006. Leiligheten er blitt omhyggelig restaurert og møbler og andre gjenstander er blitt tilbakeført. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev «John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), ble hentet fra Norsk Folkemuseum hvor det var utstilt fra 1914. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Museet har omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer. Høsten 2018 stengte museet på nytt for ombygging og blant annet bygging av en ny teaterscene. Det er planlagt gjenåpnet i 2021. 
+
==== Historikk ====
 +
Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ble interiøret fra Ibsens arbeidsværelse overtatt av Norsk Folkemuseum. Skuespilleren Knut Wigert arbeidet i mange år for at leiligheten, hvor det var kommet kontorer, skulle bli museem. Han fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og grunnla museet i juni 1990. Norsk Folkemuseum overtok museet i 1993, og den 4. januar 1994 kunne museet i leiligheten åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og gjenåpnet på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006.  
  
Mellom Grand Café og museet går [[Sitatgaten]], med en serie Ibsen-sitater nedfelt i fortauene.   
+
Leiligheten er restaurert og møbler og andre gjenstander tilbakeført. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev «John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), ble hentet fra Norsk Folkemuseum. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Høsten 2018 stengte museet på nytt for ombygging og blant annet bygging av en ny teaterscene. Det er planlagt gjenåpnet i 2021.
 +
 
 +
På fortauet utenfor museet står Nina Sundbyes statue av Ibsen, oppført i 2006. Samme år kom også [[Sitatgaten]], som er en serie Ibsen-sitater nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café.   
  
 
[[Kategori:Museer]]
 
[[Kategori:Museer]]

Revisjonen fra 14. aug. 2019 kl. 08:19

Ibsenmuseet i Henrik Ibsens gate 26 (tidligere Arbins gate 1) er viet Henrik Ibsens liv og verk. Museet innbefatter leiligheten i 2. etasje hvor Henrik og Suzannah Ibsen bodde fra 1895, og er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum. Museet har omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer.

Historikk

Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ble interiøret fra Ibsens arbeidsværelse overtatt av Norsk Folkemuseum. Skuespilleren Knut Wigert arbeidet i mange år for at leiligheten, hvor det var kommet kontorer, skulle bli museem. Han fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og grunnla museet i juni 1990. Norsk Folkemuseum overtok museet i 1993, og den 4. januar 1994 kunne museet i leiligheten åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og gjenåpnet på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006.

Leiligheten er restaurert og møbler og andre gjenstander tilbakeført. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev «John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), ble hentet fra Norsk Folkemuseum. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Høsten 2018 stengte museet på nytt for ombygging og blant annet bygging av en ny teaterscene. Det er planlagt gjenåpnet i 2021.

På fortauet utenfor museet står Nina Sundbyes statue av Ibsen, oppført i 2006. Samme år kom også Sitatgaten, som er en serie Ibsen-sitater nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café.