Forskjell mellom versjoner av «Ibsenmuseet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ibsen-museet,''' [[Arbins gate]] 1/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk | + | '''Ibsen-museet,''' [[Arbins gate]] 1/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk. Museet innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilhører [[Norsk Folkemuseum]]. På fortauet utenfor museet står Nina Sundbyes statue av Ibsen, oppført 2006. |
| − | Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café i [[Karl Johans gate]], Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, oslofonten, ble utviklet til prosjektet. | + | At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og som grunnla museet i juni 1990; frem til da var det kontorer her. Norsk Folkemuseum overtok museet i 1993, og 4. jan. 1994 kunne museet åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og gjenåpnet på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006. Leiligheten ble omhyggelig restaurert og inneholder møbler og andre gjenstander. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev «John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum hvor det var utstilt fra 1914. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Museet har også omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer. |
| + | |||
| + | Høsten 2018 stengte museet på nytt for ombygging og bl.a. bygging av en ny teaterscene; planlagt gjenåpnet 2021. | ||
| + | |||
| + | Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og [[Grand Hotel|Grand Café]] i [[Karl Johans gate]], Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, ''oslofonten'', ble utviklet til prosjektet. | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
Revisjonen fra 23. mai 2019 kl. 12:04
Ibsen-museet, Arbins gate 1/Henrik Ibsens gate 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk. Museet innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilhører Norsk Folkemuseum. På fortauet utenfor museet står Nina Sundbyes statue av Ibsen, oppført 2006.
At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og som grunnla museet i juni 1990; frem til da var det kontorer her. Norsk Folkemuseum overtok museet i 1993, og 4. jan. 1994 kunne museet åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og gjenåpnet på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006. Leiligheten ble omhyggelig restaurert og inneholder møbler og andre gjenstander. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev «John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum hvor det var utstilt fra 1914. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Museet har også omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer.
Høsten 2018 stengte museet på nytt for ombygging og bl.a. bygging av en ny teaterscene; planlagt gjenåpnet 2021.
Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café i Karl Johans gate, Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, oslofonten, ble utviklet til prosjektet.