Forskjell mellom versjoner av «Hovinbekken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Hovinbekken,''' bekk med kilder i Lillomarka og munning i Bjørvika; navn etter Hovingårdene. Flere andre navn er tidligere brukt om bekken. I middelalderen ble nedre del oftest kalt Nonnebekken eller Klosterbekken ettersom den rant på nordsiden av Nonneseter kloster som dannet nordgrensen for det gamle Oslo. Senere har den hatt en rekke navn, særlig gjelder dette deler av bekken: Årvollbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken og Hasla. Fra Lillomarka renner bekken gjennom bydelene Bjerke, Grünerløkka og Gamle Oslo.
+
'''Hovinbekken,''' bekk med kilder i [[Lillomarka]] og munning i [[Bjørvika]]; navn etter [[Hovin gård|Hovingårdene]]. Flere andre navn er tidligere brukt om bekken. I middelalderen ble nedre del oftest kalt «Nonnebekken» eller «Klosterbekken» ettersom den rant på nordsiden av [[Nonneseter|Nonneseter kloster]] som dannet nordgrensen for det gamle Oslo. Senere har den hatt en rekke navn, særlig gjelder dette deler av bekken: «Årvollbekken», «Borrebekken», «Brobekk», «Økernbekken» og «Hasla». Fra Lillomarka renner bekken gjennom bydelene [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] og [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]].
  
Hovinbekken kommer fra Svartputten (ca. 295 moh), også kalt Kapteinsputten, på Linderudkollen. Herfra renner bekk sørover gjennom Almedalen til skytebanen på Årvoll, der den opptar en bekk som opprinnelig kom fra Trollvann på Grefsenåsen; nå er det ikke lenger avløp herfra. Senere tar Hovinbekken opp en bekk fra Isdammen like sørvest for Årvollåsen og krysser Trondheimsveien ved Brobekk. Bekken renner så vest for Borrebekken gård og tar opp et bekkesig fra Kolås. Deretter renner den sørover øst for Bjerkebanen, lenger nede mellom Hasle i vest og Hovin i øst. Før lukkingen av bekkeløpet (fra 1879) rant den videre gjennom Ensjødalen, mellom Galgeberg og Åkeberg, og stort sett langs nåværende Schweigaards gate til Bjørvika. Hovinbekkens lengde er 11 km fra Svartputten til munningen i Akerselva.
+
Hovinbekken kommer fra [[Svartputten]] (ca. 295 moh), også kalt [[Kapteinsputten]], på [[Linderudkollen]]. Herfra renner bekken sørover gjennom [[Almedalen]] til skytebanen på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], der den opptar en bekk som opprinnelig kom fra [[Trollvann]] [[Grefsenåsen]]; nå er det ikke lenger avløp herfra. Senere tar Hovinbekken opp en bekk fra Isdammen like sørvest for Årvollåsen og krysser [[Trondheimsveien]] ved [[Brobekk (strøk)|Brobekk]]. Bekken renner så vest for [[Borrebekken gård]] og tar opp et bekkesig fra [[Kolåsen|Kolås]]. Deretter renner den sørover øst for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]], lenger nede mellom [[Hasle (strøk)|Hasle]] i vest og [[Hovin (strøk)|Hovin]] i øst. Før lukkingen av bekkeløpet (fra 1879) rant den videre gjennom Ensjødalen, mellom [[Galgeberg]] og [[Åkeberg]], og stort sett langs nåværende [[Schweigaards gate]] til Bjørvika. Hovinbekkens lengde er 11 km fra Svartputten til munningen i Akerselva.
  
På grunn av landhevningen er Hovinbekken blitt «fanget opp» av Akerselva, og den ble i 1879 lagt i kulvert med munning i Akerselva like før dennes munning i Bjørvika. Hovinbekken regnes derfor ikke lenger som et selvstendig vassdrag, jfr. artikkelen [[Elver.]]
+
På grunn av landhevningen er Hovinbekken blitt «fanget opp» av [[Akerselva]], og den ble i 1879 lagt i kulvert med munning i Akerselva like før dennes munning i Bjørvika. Hovinbekken regnes derfor ikke lenger som et selvstendig vassdrag, jfr. artikkelen [[Elver.]]
  
Tidligere var det atskillig næringsvirksomhet i form av teglverk og isskjæring langs Hovinbekken, teglverkene særlig mellom Økern og Jordal, isproduksjonen lenger oppe. Det er registrert sju teglverk og minst fire dammer med isproduksjon; isproduksjonen ble drevet til omkring 1950, teglverksdriften stedvis noe lenger.
+
Tidligere var det atskillig næringsvirksomhet i form av teglverk og isskjæring langs Hovinbekken, teglverkene særlig mellom Økern og [[Jordal]], isproduksjonen lenger oppe. Det er registrert sju teglverk og minst fire dammer med isproduksjon; isproduksjonen ble drevet til omkring 1950, teglverksdriften stedvis noe lenger.
  
 
[[Kategori:Elver og bekker]]
 
[[Kategori:Elver og bekker]]

Revisjonen fra 25. jul. 2018 kl. 10:09

Hovinbekken, bekk med kilder i Lillomarka og munning i Bjørvika; navn etter Hovingårdene. Flere andre navn er tidligere brukt om bekken. I middelalderen ble nedre del oftest kalt «Nonnebekken» eller «Klosterbekken» ettersom den rant på nordsiden av Nonneseter kloster som dannet nordgrensen for det gamle Oslo. Senere har den hatt en rekke navn, særlig gjelder dette deler av bekken: «Årvollbekken», «Borrebekken», «Brobekk», «Økernbekken» og «Hasla». Fra Lillomarka renner bekken gjennom bydelene Bjerke, Grünerløkka og Gamle Oslo.

Hovinbekken kommer fra Svartputten (ca. 295 moh), også kalt Kapteinsputten, på Linderudkollen. Herfra renner bekken sørover gjennom Almedalen til skytebanen på Årvoll, der den opptar en bekk som opprinnelig kom fra TrollvannGrefsenåsen; nå er det ikke lenger avløp herfra. Senere tar Hovinbekken opp en bekk fra Isdammen like sørvest for Årvollåsen og krysser Trondheimsveien ved Brobekk. Bekken renner så vest for Borrebekken gård og tar opp et bekkesig fra Kolås. Deretter renner den sørover øst for Bjerkebanen, lenger nede mellom Hasle i vest og Hovin i øst. Før lukkingen av bekkeløpet (fra 1879) rant den videre gjennom Ensjødalen, mellom Galgeberg og Åkeberg, og stort sett langs nåværende Schweigaards gate til Bjørvika. Hovinbekkens lengde er 11 km fra Svartputten til munningen i Akerselva.

På grunn av landhevningen er Hovinbekken blitt «fanget opp» av Akerselva, og den ble i 1879 lagt i kulvert med munning i Akerselva like før dennes munning i Bjørvika. Hovinbekken regnes derfor ikke lenger som et selvstendig vassdrag, jfr. artikkelen Elver.

Tidligere var det atskillig næringsvirksomhet i form av teglverk og isskjæring langs Hovinbekken, teglverkene særlig mellom Økern og Jordal, isproduksjonen lenger oppe. Det er registrert sju teglverk og minst fire dammer med isproduksjon; isproduksjonen ble drevet til omkring 1950, teglverksdriften stedvis noe lenger.