Forskjell mellom versjoner av «Hovedøya leir»

Linje 1: Linje 1:
'''Hovedøya leir,''' militærleir på [[Hovedøya]] under okkupasjonen. På [[Garden|Gardens]] gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg de kalte ''Lager Hovedöen'', i en marinetelefonkatalog, antagelig fra 1942, ble den også kalt ''Blücherlager''. Ifølge en etterretningsrapport var det 19 brakker her. Mesteparten av øya var militært område. Selve brakkeleiren bestod av 11 brakker, aksialt anlagt nordvest-sørøst med oppstillingsplass i midten. Litt bortenfor brakkeleiren lå en liten tømmerhytte for offiserer. Leiren var omgitt av forsvarsinstallasjoner som skytestillinger, piggtrådgjerder og bunkere. I leiren, som ble brukt som vanlig mannskapsinnkvartering for avdelinger fra Marinen og arbeidere ved [[Akers mek. Verksted]], var det hele tiden innkvartert mellom 2000 og 3000 mann. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Leiren hadde i tillegg til kjøkken og kantine, postkontor, gymnastikksal, gassbeskyttelsesskole, båt- og motorverksted og et eget musikkorps. På øya var det også en underjordisk bunker, ammunisjonslagre og et lite lasarett med plass til 100 pasienter. Nord for klosterruinene lå en lemmebrakke benyttet som offisersmesse med fin utsikt til ruinene. I 1944 ble leiren betegnet som en gjennomgangsleir. Så sent som i april 1945 ble en trykkvannsledning i leiren utvidet.
+
'''Hovedøya leir,''' militærleir på [[Hovedøya]] under okkupasjonen. På [[Garden|Gardens]] gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg de kalte ''Lager Hovedöen'', i en marinetelefonkatalog, antagelig fra 1942, ble den også kalt ''Blücherlager''. Ifølge en etterretningsrapport var det 19 brakker i leiren. Mesteparten av øya var militært område. Hoveddelen av brakkeleiren bestod av 11 brakker, aksialt anlagt nordvest-sørøst med oppstillingsplass i midten. Litt bortenfor brakkeleiren lå en liten tømmerhytte for offiserer. Leiren var omgitt av forsvarsinstallasjoner som skytestillinger, piggtrådgjerder og bunkere. I leiren, som ble brukt som vanlig mannskapsinnkvartering for avdelinger fra Marinen og arbeidere ved [[Akers mek. Verksted]], var det hele tiden innkvartert mellom 2000 og 3000 mann. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Leiren hadde i tillegg til kjøkken og kantine, postkontor, gymnastikksal, gassbeskyttelsesskole, båt- og motorverksted og et eget musikkorps. På øya var det også en underjordisk bunker, ammunisjonslagre og et lite lasarett med plass til 100 pasienter. Nord for klosterruinene lå en lemmebrakke benyttet som offisersmesse med fin utsikt til ruinene. I 1944 ble leiren betegnet som en gjennomgangsleir. Så sent som i april 1945 ble en trykkvannsledning i leiren utvidet.
  
 
Etter at tyskerne hadde forlatt ''Lager Hovedöen'' i mai 1945, ble mannskaper fra Milorg forlagt i leiren i midten av juni. Denne sommeren ble den først vurdert som mulig innkvarteringssted for 2000–2500 britiske kvinner gift med nordmenn, senere som innkvarteringssted for Den norske brigade som skulle komme til Oslo for demobilisering i oktober. Ingen av disse planene ble det noe av. Den norske brigaden ble isteden innkvartert på [[Smestadleiren|Smestad]]. Derimot bestemte man at leiren skulle istandsettes for å tjene som Statens interneringsleir for kvinner. I august brant en av brakkene, en stor gymnastikksalbrakke. Brannen var så kraftig at den kunne sees fra store deler av byen. Fra september ble såkalte «tyskertøser», kvinner som hadde hatt seksuell omgang med tyske soldater, internert i leiren, som ble offisielt åpnet 1. oktober. Mange hadde tidligere vært i andre leire, blant annet kom 500 fra leiren ved [[Ljanskollen]], der de hadde vært siden 14. juni. Den offisielle begrunnelsen var at man på denne måten ville hindre spredning av kjønnssykdommer. Leiren ble administrert av Helsedirektøren, og jentene fikk medisinsk behandling. I desember brant igjen en av brakkene. Denne gangen var det leirens badebrakke som brant ned til grunnen. Prosjektet med internering av disse jentene er senere vurdert som medisinsk vellykket, men sosialt mer tvilsomt.
 
Etter at tyskerne hadde forlatt ''Lager Hovedöen'' i mai 1945, ble mannskaper fra Milorg forlagt i leiren i midten av juni. Denne sommeren ble den først vurdert som mulig innkvarteringssted for 2000–2500 britiske kvinner gift med nordmenn, senere som innkvarteringssted for Den norske brigade som skulle komme til Oslo for demobilisering i oktober. Ingen av disse planene ble det noe av. Den norske brigaden ble isteden innkvartert på [[Smestadleiren|Smestad]]. Derimot bestemte man at leiren skulle istandsettes for å tjene som Statens interneringsleir for kvinner. I august brant en av brakkene, en stor gymnastikksalbrakke. Brannen var så kraftig at den kunne sees fra store deler av byen. Fra september ble såkalte «tyskertøser», kvinner som hadde hatt seksuell omgang med tyske soldater, internert i leiren, som ble offisielt åpnet 1. oktober. Mange hadde tidligere vært i andre leire, blant annet kom 500 fra leiren ved [[Ljanskollen]], der de hadde vært siden 14. juni. Den offisielle begrunnelsen var at man på denne måten ville hindre spredning av kjønnssykdommer. Leiren ble administrert av Helsedirektøren, og jentene fikk medisinsk behandling. I desember brant igjen en av brakkene. Denne gangen var det leirens badebrakke som brant ned til grunnen. Prosjektet med internering av disse jentene er senere vurdert som medisinsk vellykket, men sosialt mer tvilsomt.

Revisjonen fra 27. mai 2020 kl. 15:29

Hovedøya leir, militærleir på Hovedøya under okkupasjonen. På Gardens gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg de kalte Lager Hovedöen, i en marinetelefonkatalog, antagelig fra 1942, ble den også kalt Blücherlager. Ifølge en etterretningsrapport var det 19 brakker i leiren. Mesteparten av øya var militært område. Hoveddelen av brakkeleiren bestod av 11 brakker, aksialt anlagt nordvest-sørøst med oppstillingsplass i midten. Litt bortenfor brakkeleiren lå en liten tømmerhytte for offiserer. Leiren var omgitt av forsvarsinstallasjoner som skytestillinger, piggtrådgjerder og bunkere. I leiren, som ble brukt som vanlig mannskapsinnkvartering for avdelinger fra Marinen og arbeidere ved Akers mek. Verksted, var det hele tiden innkvartert mellom 2000 og 3000 mann. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Leiren hadde i tillegg til kjøkken og kantine, postkontor, gymnastikksal, gassbeskyttelsesskole, båt- og motorverksted og et eget musikkorps. På øya var det også en underjordisk bunker, ammunisjonslagre og et lite lasarett med plass til 100 pasienter. Nord for klosterruinene lå en lemmebrakke benyttet som offisersmesse med fin utsikt til ruinene. I 1944 ble leiren betegnet som en gjennomgangsleir. Så sent som i april 1945 ble en trykkvannsledning i leiren utvidet.

Etter at tyskerne hadde forlatt Lager Hovedöen i mai 1945, ble mannskaper fra Milorg forlagt i leiren i midten av juni. Denne sommeren ble den først vurdert som mulig innkvarteringssted for 2000–2500 britiske kvinner gift med nordmenn, senere som innkvarteringssted for Den norske brigade som skulle komme til Oslo for demobilisering i oktober. Ingen av disse planene ble det noe av. Den norske brigaden ble isteden innkvartert på Smestad. Derimot bestemte man at leiren skulle istandsettes for å tjene som Statens interneringsleir for kvinner. I august brant en av brakkene, en stor gymnastikksalbrakke. Brannen var så kraftig at den kunne sees fra store deler av byen. Fra september ble såkalte «tyskertøser», kvinner som hadde hatt seksuell omgang med tyske soldater, internert i leiren, som ble offisielt åpnet 1. oktober. Mange hadde tidligere vært i andre leire, blant annet kom 500 fra leiren ved Ljanskollen, der de hadde vært siden 14. juni. Den offisielle begrunnelsen var at man på denne måten ville hindre spredning av kjønnssykdommer. Leiren ble administrert av Helsedirektøren, og jentene fikk medisinsk behandling. I desember brant igjen en av brakkene. Denne gangen var det leirens badebrakke som brant ned til grunnen. Prosjektet med internering av disse jentene er senere vurdert som medisinsk vellykket, men sosialt mer tvilsomt.

For de internerte hadde leiren et klart preg av fangeleir. Den var omgitt av piggtrådgjerder og vakter som passet på at ingen rømte. Den ble avviklet i mars 1946. Da hadde 1100 jenter vært innom i kortere eller lengre perioder. I mai ble leiren overført fra Sosialdepartementet til Forsvarsdepartementet, og det ble foreslått at den skulle brukes som leir for landssvikfanger en tre måneders tid, og at fangene kunne brukes til istandsettelse og opprydning. Arbeidet bestod blant annet i opprydding, gjenkasting av skyttergraver, fjerning av bunkere og piggtrådsperringer, renskning av strendene, utbedring av veier og hus, kaier, gjerder osv. Brakkene ble innredet av Hærens tekniske ingeniørstab med 75 små, praktiske leiligheter, blant annet ble det installert 54 kjøkkenvasker og 40 fajanse klosettskåler.

Etter at leiren igjen var tømt og istandsatt, ble den fra høsten 1946 tatt i bruk av Distriktskommando Østlandet for befal som av tjenestlige grunner måtte bo i Oslo. I begynnelsen av 1947 ble også ca. 200 tyske krigsfanger fra Etterstadleiren overført til en del av leiren. Dette var hovedsakelig medlemmer av den tyske administrasjonsstaben, som skulle vitne i landssviksaker og saker mot krigsforbrytere. I februar dette året ble brakke 6 skadet i en brann. Senere ble leiren også brukt for andre bostedsløse. Frem til begynnelsen av 1960-årene ble både brakkene og Lavetthuset brukt som boliger.

Brakkene var malt gule og røde og hadde stakittgjerder rundt små hageflekker. På det meste skal det ha bodd ca. 150 familier på øya, antallet ble etter hvert redusert til ca. 70. Det var butikk og et postkontor i brakken som hadde vært offisersmesse. Lavetthuset ble både brukt som bolig med leiligheter for Forsvarets ansatte og som skole for barna.

Leiren ble revet i annen halvdel av 1960-årene, etter å ha stått tom noen år. Av leiren er det kun den ene brakken oppe ved klosterruinene som er bevart. Her, i den gamle offisersmessa, byens best bevarte standard lemmebrakke oppført av prefabrikerte trelemmer, er det en nyoppusset og gjenåpnet sommerrestaurant. ØR