Forskjell mellom versjoner av «Holtet gård (Nordseter)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Holtet''', gård med nr. 154/1, [[Holtveien]] 6, nevnes som husmannsplass under [[Nordseter]] 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble Holtet Øvre (Ekebergveien 131) fradelt 1856, og Holtet Vestre (Kongsveien 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet Hovedgård. 1876 ble gården kjøpt av mineralvannfabrikant A. Parelius, som la ned gårdsdriften og benyttet gården som landsted. Han kalte eiendommen Solnær; på folkemunne ble den hetende Pareliusløkka.  
+
'''Holtet''', gård med nr. 154/1, [[Holtveien]] 6, nevnes som husmannsplass under [[Nordseter gård|Nordseter]] 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble Holtet Øvre ([[Ekebergveien]] 131) fradelt 1856, og Holtet Vestre ([[Kongsveien]] 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet Hovedgård. 1876 ble gården kjøpt av mineralvannfabrikant A. Parelius, som la ned gårdsdriften og benyttet gården som landsted. Han kalte eiendommen «Solnær»; på folkemunne ble den hetende «Pareliusløkka».  
  
I 1898 ble gården sammen med deler av [[Bernhus]] gård overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs og gården ble solgt på tvangsauksjon. 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i Holtveien 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt. A/S [[Ekebergbanen]] overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket [[Holtet (strøk)|Holtet]].
+
I 1898 ble gården sammen med deler av [[Bernhus (plass)|Bernhus gård]] overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs og gården ble solgt på tvangsauksjon. 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i [[Holtveien]] 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt. A/S [[Ekebergbanen]] overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket [[Holtet (strøk)|Holtet]].
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Gårder og husmannsplasser]]
 
 
[[Ekebergveien]], [[Ole Reistads vei]]
 

Revisjonen fra 24. jul. 2018 kl. 11:23

Holtet, gård med nr. 154/1, Holtveien 6, nevnes som husmannsplass under Nordseter 1723, fradelt 1809. Fra Holtet ble Holtet Øvre (Ekebergveien 131) fradelt 1856, og Holtet Vestre (Kongsveien 83; revet) fradelt 1859. Etter fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet Hovedgård. 1876 ble gården kjøpt av mineralvannfabrikant A. Parelius, som la ned gårdsdriften og benyttet gården som landsted. Han kalte eiendommen «Solnær»; på folkemunne ble den hetende «Pareliusløkka».

I 1898 ble gården sammen med deler av Bernhus gård overtatt av Kristiania og Omegns Traverselskap, som planerte ut store deler av eiendommen for å anlegge travbane. Selskapet gikk raskt konkurs og gården ble solgt på tvangsauksjon. 1909 ble våningshuset revet, men gjenoppført som kuskebolig i Holtveien 9. Nytt våningshus ble oppført på eiendommen 1910 (ark. Gustav L. Gulbrandsen), og nytt uthus/stall ble oppført i Holtveien 7; den sørlige delen av uthuset ble revet 1952, den nordlige delen står fortsatt. A/S Ekebergbanen overtok Holtet Hovedgård 1924 og brukte våningshuset som direktørbolig. 1993 ble huset restaurert og brukes i dag som lokaler for Bekkelagshøgda Eldresenter. Gården har gitt navn til boligstrøket Holtet.