Forskjell mellom versjoner av «Holmlia»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(geotag)
 
(11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Holmlia''', bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]], sogn og boligstrøk vest for [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal.]] Gammelt jordbruksområde, med gårdene [[Holm (gård)|Holm]] og [[Ås gård|Ås]]. De østlige delene av området tilhørte [[Lerdal (gård)|Lerdal gård]] i Prinsdal. Navn etter [[Holmlia stasjon]] på [[Østfoldbanen]], åpnet 1932. Østfoldbanen ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1960-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. en spennbetongfabrikk.
+
[[Fil:Holmlia senter, Holmlia senter vei (bilde02) (22. april 2018).jpg|miniatyr|600x600pk|Holmlia senter og Holmlia senter vei. Foto: Kjetil R/Creative Commons]]
 +
'''Holmlia''', bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]], sogn og boligstrøk vest for [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal.]] Gammelt jordbruksområde, med gårdene [[Holm (gård)|Holm]] og [[Ås gård|Ås]]. De nordøstlige delene av området tilhørte [[Lerdal (gård)|Lerdal gård]] i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen [[Ljan gård|Øvre Ljan]]. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der. Navn etter [[Holmlia stasjon]] på [[Østfoldbanen]], åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken ''A/S Betonmast''.  
  
Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1978 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med [[Hallagerbakken]], Asperud, [[Lerdalstoppen]], [[Skovbakken]], Ravnåsen, Nordre Ås, [[Åsbråten]], [[Toppåsen]] og Fjeldlund; utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med blokker, rekkehus og atriumhus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. [[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]] og [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]].
+
Det første borettslaget på Holmlia var ''Holmlia borettslag'', et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Innflyttingen av borettslaget foregikk fra sommeren 1956 til et stykke ut i 1957.
 +
[[Fil:Søndre Ås gård.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Ås Gård, vår 2021. Foto: Astrid Des Rosiers]]
 +
Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. [[Holmlia senter|Holmlia Senter]] åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med borettslagene [[Asperud]], [[Lerdalstoppen]] i nordøst og i nord [[Hallagerbakken]], [[Skovbakken]], ''Øvre, Midtre og Nedre [[Ravnåsen]]'' og [[Gamlelinja]]. Av andre borettslag, de fleste bygd i 1980-årene, kan nevnes ''Storfjellet'', ''Vestskrenten'', ''Nordskrenten'', ''Åsbråten'', ''Grensen'', ''Tirilltoppen'', ''Høgåsen'' og ''Liakollen''. ''Fjeldlund boligsameie'' ligger ved Holmlia senter. Utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 29 borettslag og boligsameier på Holmlia. De fleste borettslagene tilhører OBOS, men noen tilhører USBL 
 +
 
 +
[[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller [[Sloreåsen]] fra de andre boligområdene.  
 +
 
 +
Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]], [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] og [[Toppåsen skole|Toppåsen]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]].
  
 
''Holmlia aktivitetsløype'' i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av [[Oslo og Omegn Turistforening|DNT Oslo og Omegn]]. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.  
 
''Holmlia aktivitetsløype'' i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av [[Oslo og Omegn Turistforening|DNT Oslo og Omegn]]. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.  
Linje 7: Linje 14:
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 
{{#coordinates:primary|59.834203|10.791806|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.834203|10.791806|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Fil:Holmliautsikt.jpg|sentrer|700x700px|Utsikt over Oslofjorden. Foto: Astrid Des Rosiers|miniatyr]]   

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2024 kl. 12:43

Holmlia senter og Holmlia senter vei. Foto: Kjetil R/Creative Commons

Holmlia, bydel Søndre Nordstrand, sogn og boligstrøk vest for Prinsdal. Gammelt jordbruksområde, med gårdene Holm og Ås. De nordøstlige delene av området tilhørte Lerdal gård i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen Øvre Ljan. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der. Navn etter Holmlia stasjonØstfoldbanen, åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken A/S Betonmast.

Det første borettslaget på Holmlia var Holmlia borettslag, et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Innflyttingen av borettslaget foregikk fra sommeren 1956 til et stykke ut i 1957.

Søndre Ås Gård, vår 2021. Foto: Astrid Des Rosiers

Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på Sloreåsen var klart til innflytting 1980. Holmlia Senter åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med borettslagene Asperud, Lerdalstoppen i nordøst og i nord Hallagerbakken, Skovbakken, Øvre, Midtre og Nedre Ravnåsen og Gamlelinja. Av andre borettslag, de fleste bygd i 1980-årene, kan nevnes Storfjellet, Vestskrenten, Nordskrenten, Åsbråten, Grensen, Tirilltoppen, Høgåsen og Liakollen. Fjeldlund boligsameie ligger ved Holmlia senter. Utbygging ved OBOS, USBL og Selvaagbygg med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 29 borettslag og boligsameier på Holmlia. De fleste borettslagene tilhører OBOS, men noen tilhører USBL

Ljabrudiagonalen fra Mosseveien til Hauketo skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene.

Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). Hallagerbakken, Lusetjern, Rosenholm og Toppåsen barneskoler, Holmlia ungdomsskole. Holmlia kirke innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av Holmlia Sportsklubb.

Holmlia aktivitetsløype i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av DNT Oslo og Omegn. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.

Utsikt over Oslofjorden. Foto: Astrid Des Rosiers