Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollen kapell»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 14: Linje 14:
 
Ved kapellet er det reist en røys, angivelig til minne om en turist som omkom i en snøstorm på den gamle seterveien til Frognerseteren. Den ble restaurert av skogvesenet omkring 1960.
 
Ved kapellet er det reist en røys, angivelig til minne om en turist som omkom i en snøstorm på den gamle seterveien til Frognerseteren. Den ble restaurert av skogvesenet omkring 1960.
  
Julaften 2015 omkom en kvinne i 40-årene på vei inn til julegudstjeneste i kirken klokken 13.30. Kraftig vind førte til at flaggstangen utenfor kirken brakk, falt ned og traff henne i hodet.
 
 
[[Kategori:Den norske kirke]]
 
[[Kategori:Den norske kirke]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Revisjonen fra 28. nov. 2019 kl. 14:44

Holmenkollen kapell fotografert vinteren 2011. - Foto Wennerlund / Creative Commons

Holmenkollen kapell, Holmenkollveien 142, ligger høyt og fritt i bakken på nordsiden av Holmenkollen skianlegg, en beliggenhet som har gjort at det er kommet med på utallige bilder av skihoppere i Holmenkollbakken. Holmenkollen kapell tilhører Ris menighet i Vestre Aker prosti, og er en av byens mest populære bryllupskirker, og den er kongefamiliens kirke under julefeiringen på Kongsseteren.

Allerede i 1891 tok veidrektør Hans Krag (1829–1907) og professor dr. Bredo Morgenstierne (1815–1930) initiativ til å få reist et kapell på Holmenkollen. Holmenkollselskapet og Voksenkollselskapet holdt av et ca. 10 daa stort areal til tomt for kapellet. I 1894 ble det avholdt arkitektkonkurranse, og kapellet ble deretter oppført etter tegning av arkitekt Holger Sinding-Larsen ved den daværende Keiser Wilhelms vei (som Holmenkollveien het frem til 1945). Kapellet ble bygd i nasjonal stil av tømmer med svære dimensjoner. Det ble tatt i bruk i 1903, men først innviet som kapell i 1913 med 300 sitteplasser. Det hadde et eget preg som friluftskapell ved at det foruten den vanlige prekestolen også hadde en utvendig prekestol på kapellets nordside med adgang bare fra kirkens indre, mot en amfiteatralsk stigning i terrenget. Denne prekestolen ble dog ikke brukt.

Vestre Aker sognestyre overtok kapellet 1911. Etter en storm 1918 ble det lagt nytt skifertak, og i 1930 ble tårnpartiet panelt om. En privat utsmykningskomité arbeidet med innsamlinger til dette formål. Til alterprydelse ble det skjenket et krusifiks skåret i tre. Det var installert smijernslysekroner, og alle kirkens vinduer var forsynt med glassmalerier etter tegning av Øystein Sinding-Larsen.

Kapellet ble totalskadd i en påsatt brann 24. august 1992.

Et nytt kapell ble reist etter de originale tegningene, men med enkelte mindre endringer, innviet 3. mars 1996 (ark. Arne Sødal). Den så vidt raske gjenreisningen ble muliggjort bl.a. takket være en pengeinnsamling, der prinsesse Astrid fru Ferner stod i spissen. Det at kapellet ble gjenoppbygd etter de gamle tegningene, vakte atskillig debatt i arkitekt- og antikvar-kretser. Motstanden mot en såkalt pastiche forhindret imidlertid ikke menigheten i å få gjenreist kapellet slik det hadde vært. Kirken har nå 200 sitteplasser. Altertavlen er et helt enkelt trekors mot en bakgrunn av utskårne paneler. Glassmaleriene, som kom på plass 1999, er utført av Rigmor Bové. Kirken har et digitalt orgel fra Snertingdal og to kirkeklokker.

I bakken bak kapellet ble motstandsmannen disponent Sigurd Emil Roll skutt av gestapisten Albert Weiner 24. juni 1944. Roll var blitt arrestert da han kom hjem fra kontoret, tvunget inn i en ventende bil og kjørt opp hit til Holmenkollen, hvor han ble drept med fem skudd i bakhodet. Dette var Weiners andre drap under Gestapos såkalte Aktion Blumenpflücken.

Ved kapellet er det reist en røys, angivelig til minne om en turist som omkom i en snøstorm på den gamle seterveien til Frognerseteren. Den ble restaurert av skogvesenet omkring 1960.