Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollbakken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 317: Linje 317:
 
|141
 
|141
 
|-
 
|-
|
+
|2019
|
+
|Robert Johansson
|
+
|144
 
|}
 
|}
 
'''Bakkerekorder kvinner'''
 
'''Bakkerekorder kvinner'''

Revisjonen fra 10. mar. 2019 kl. 16:12

Holmenkollbakken under VM på ski i 2011. Foto: Oskar Karlin / Wikimedia Commons

Holmenkollbakken, Holmenkollen, hoppbakke, av mange regnet som verdens fornemste. Opprinnelig bygd 1892 (bakkerekord 21,5 m), senere ombygd en rekke ganger. Holmenkollbakken er arena for det årlige Holmenkollrennet (spesielt hopprenn fra 1933, tidligere kombinert renn). Hopprenn i VM 1930, OL 1952 og VM i stor bakke 1966, 1982 og 2011. NM ble arrangert her 1986, 1995, 2004, 2006, 2011, 2015 og 2018.

Starthuset ruver 60 m over bakken og ligger ca. 417 moh. Tilløpet er 96 m langt og er på det bratteste 36 grader. I øverste del av unnarennet (kulen) var det tidligere et bygg på tre etasjer som bl.a. hadde restaurant. Skimuseet hadde 1951–83 også sine lokaler her, men dette ligger nå ved siden av, delvis innbygd i fjellet. En ny liten bar i starthuset åpnet 2010. Sletta og nederste del av unnarennet er dannet ved flere utgravinger av Besserudtjernet og formet som et amfi. I amfiet og på begge sider av unnarennet er det sitteplasser for ca. 20 000 tilskuere. Fra 1982 til 2007 ble amfiet nederst i Holmenkollbakken fylt med vann til et 6 m dypt basseng, som bl.a. ble brukt som bade- og fiskeplass (utsatt fisk), vannski- og freestylehopping ut i vannet fra en spesialbakke i amfiet, samt underholdning fra en permanent scene over vannet.

Holmenkollen nasjonalanlegg omfatter i tillegg skistadion for langrenn og skiskyting med skytebane, garderobeanlegg og serveringssteder i VM-huset og Kollenstua, asfaltbane for rulleski m.m. Den såkalte Gratishaugen på østsiden er atskilt fra resten av anlegget av Holmenkollveien. Fra denne går Kongeveien opp til og gjennom hoppbakken og ned igjen til Holmenkollveien på nordsiden. Her er Holmenkollen kapell (gjenreist 1996 etter brann) og en bronsestatue av kong Olav 5 på ski sammen med sin hund, avduket 1984 (utført av Annasif Døhlen). Ved Skimuseet står en statue av Fridtjof Nansen (utført av Finn Eriksen), flyttet hit 1964 fra Framhuset på Bygdøy. Til ski-VM i 2011 kom en ny skulptur på nordsiden av bakken, Bikkja i bakken, utført av Elena Engelsen.

Skiforeningen står for driften av Holmenkollen nasjonalanlegg, som benyttes til skirenn på alle nivåer, også skiskyting og skiorientering, men først og fremst til de tradisjonsrike Holmenkollrennene. Andre store arrangementer har vært vinter-OL 1952 (nordiske skigrener), VM på ski 1930, 1966, 1982 og 2011, VM i skiskyting 1986, 1990, 2000 og 2016, samt internasjonale vinteridrettsleker for døve 1987. Anlegget drives også som et kultur- og turistanlegg, og har vært et av Norges mest populære turistmål om sommeren med over 1 mill. besøkende. Det ble tidligere arrangert konserter, bl.a. en årlig sommerkonsert i juni med Oslo-Filharmonien, og underholdning av forskjellig slag. I 1973 og 1974 foregikk rockfestivalen Ragnarock her.

Historikk

Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Det første rennet i Holmenkollbakken ble arrangert 1892, etter at Foreningen til Ski-Idrettens Fremme hadde besluttet å flytte Husebyrennet til Holmenkollen pga. dårlige vær- og snøforhold i den lavereliggende Husebybakken. Initiativtagere var bl.a. veidirektør Hans Krag, som stod for den første veien til Holmenkollen 1887, og Fritz Huitfeldt. I det første rennet brukte man et hopp av snø og kvist midt i bakken, og Arne Ustvedt satte bakkerekord med 21,5 m. Hoppet ble de første årene flyttet opp og ned i bakken etter snøforholdene, før et permanent hopp av stein ble anlagt 1904. Det første fartsstillaset av tre ble oppført 1913 og var 9,5 m høyt. Store snømengder førte til at det raste sammen dagen etter Holmenkollrennet 1927, men samme år ble et nytt stillas (19 m høyt) reist lenger opp i bakken. Fra 1931 ble Besserudtjernet tappet helt ut om vinteren, tidligere dannet isen på tjernet sletta i bakken. Ved senere utbygginger ble unnarennet brattere og lengre ved utgraving av Besserudtjernet nederst og oppfyllinger over kulen øverst, samtidig som hoppet ble flyttet stadig høyere opp i bakken. Til VM 1940, som ble avlyst pga. krigen, fikk bakken et nytt fartstårn i betong (40 m høyt). Under den annen verdenskrig ble bakken liggende i tyskernes militæranlegg, Holmenkollen leir, og det var satt opp en maskinkanon på toppen av tårnet.

Etter krigen fortsatte utbyggingen, og til OL 1952 ble hoppet og kulen i unnarennet utbygd i tre etasjer, og permanente tretribuner ble oppført på begge sider av unnarennet og rundt sletta, inkludert dommertårn og kongetribune. Kritisk punkt i bakken var da 63,5 m. Fartstårnet fikk heis og ble etter OL åpnet for publikum. Arkitekt var Frode Rinnan, som også stod for senere utvidelser av bakken. Til VM 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke, bl.a. ble tilløpet forlenget bakover og oppover. Bakken ble igjen utbygd foran VM 1982 ved at tilløpet ble ytterligere forlenget, Besserudtjernet helt utgravd og sletta formet som et amfi med nye betongtribuner rundt dette og på begge sider av unnarennet. Senere ble det bygd en permanent scene over enden av sletta, om sommeren over vannet i bassenget. Til hundreårsjubileet 1992 ble det ny utbygging med ny bakkeprofil og lengre hopp, samt flomlysanlegg for kveldsrenn og porselensspor for sommerskihopping. To småbakker for gutter og jenter ble bygd i sørsiden på amfiet rundt sletta, og start- og målområdet på langrennsarenaen ble hevet for å hindre at løperne gled inn i mål. 1998–99 ble det anlagt et nytt langrenns- og skiskytterstadion med bro over Holmenkollveien til Gratishaugen og omlagt løypenett, og bakkeprofilen ble endret med flytting av kritisk punkt fra 112 til 115 m.

I forbindelse med arrangementet av Ski-VM i 2011 ble det utlyst arkitektkonkurranse for nytt Hollmekollanlegg. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Julien de Smedt Architects med prosjektet Holmenkollen Fyr, et meget radikalt og omfattende forslag som bl.a. innebar riving av den gamle Holmenkollbakken og omfattende landskapsmessige endringer med fjerning av store deler av Gratishaugen og Holmenkollveien lagt i tunnel under sletta. Kostnadene ved dette viste seg å bli så store at et redusert utkast ble valgt. Rivingen av den gamle bakken startet i 2008, og en ny Holmenkollbakke (K120), en ny Midtstubakke (K 95), en ny langrennsarena og et nytt skiskytteranlegg ble anlagt. Anlegget stod ferdig til prøve-VM i 2010. Den nye bakken atskiller seg fra den gamle ved at den er bygd i stål, ovarennet har ikke lenger tårn, men er bygd som en skrå, frittstående fagverkskonstruksjon. Hoppet og kulen er skjermet av store vindskjermer.

RBr/KAT

Bakkerekorder

Bakkerekorder menn

År Navn Meter
1892 Arne Ustvedt  21,5
1893 Ingemann Sverre  22
1894 Jonas Holmen  22,5
1894 Iver Dahl  23
1896 Kristian Tandberg  24
1896 Cato Aall  24,5
1897 Eivind Roll  25
1897 Morten Hansen  25,5
1902* Reidar Gjølme  29,5
1909 Leif Berg  31
1911* Tore Viker  33
1914* Paul Braaten  33,5
1914 Johs. Thomassen  34
1914 Ole Grimsby  35
1917* Gregorius Gravli  35,5
1917 Hans O. Oset  36
1917 Inge Roll  37,5
1918* Ivar S. Dahl  38
1918 Josef Henriksen  42
1922 Narve Bonna  43,5
1922 Jacob Tullin Thams  46
1928* Harald Sørensen  47
1928 Hans Vinjarengen  47,5
1928 Alf Andersen  48
1929 Roar Hellum  48,5
1929 Bjarne Rosen  49,5
1929 Arvid Smedsrud  50
1930 Olaf Ulland  50,5
1930 Knut Kobberstad  51
1930 Reidar Andersen  52
1938 Trygve Gundersen  54,5
1939* Harry Lagert  55
1939 Thorstein Skinnarland  57
1939 Magnar Fosseide  58
1939 Ole Jansen  58
1939 Tore Fossbekk  59
1939 Einar Burdal  59,5
1939 Sven Selånger, Sverige  62
1940* Reidar Karlsen  65,5
1940 Sigurd Haanes  66
1940 Jens Østby  68
1940 Kolbjørn Skjæveland  68,5
1947* Olav Stavik  70
1947 Hans Kaarstein  71
1959* Otto Leodolter, Østerrike  71,5
1962 Tormod Knutsen  73,5
1962 Yosuke Eto, Japan  78
1962 Toralf Engan  78,5
1962 Toralf Engan  80,5
1963* Gene Kotlarek, USA  81,5
1963 Torbjørn Yggeseth  84,5
1964 Veikko Kankkonen, Finland  85
1964 Veikko Kankkonen, Finland  87
1965 Lars Grini  89
1968 Gjert Andersen  89
1968 Bjørn Wirkola  91
1969 Topi Mattila, Finland  92
1976 Karl Schnabl, Østerrike  96,5
1977 Thomas Meisinger, Øst-Tyskland  98,5
1980* Tom Levorstad 105
1980 Ole Bremseth 108,5
1981 Primoz Ulaga, Jugoslavia 109,5
1985 Heiko Hunger, Øst-Tyskland 110,5
1992* Jon Inge Kjørum 113,5
1993 Steinar Solhaug 114,5
1994 Mario Stecher, Østerrike 126,5
1997 Håvard Lie 127
1999* Olav Magne Dønnem 131
2000 Sven Hannawald, Tyskland 132,5
2005 Andreas Widhölzl, Østerrike 134
2006 Tommy Ingebrigtsen 136
2010* Andreas Kofler, Østerrike 139,5
2011 Andreas Kofler, Østerrike 141
2019 Robert Johansson 144

Bakkerekorder kvinner

2000 Helena Olsson, Sverige 101
2001 Daniela Iraschko, Østerrike 110
2002 Anette Sagen 116
2004 Anette Sagen 127,5
2005 Anette Sagen 128
2013* Sarah Hendrickson, USA 133,5
2013 Sara Takanashi, Japan 134
2016 Maren Lundby 136,5
2016 Sara Takanashi, Japan 137,5

* Bakken bygd større