Forskjell mellom versjoner av «Hoff gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Hoff til Hoff (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Hoff''', gård med gnr. 31/1, [[Hoffsveien]] 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt ''hof'' , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte [[Hovedøya]] kloster i middelalderen. 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, [[Hamborg (plass) Hoff|Hamborg]], Sæter og [[Frantzebråten (plass) Hoff|Frantzebråten]]. | |
Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning mot nord, som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. | Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning mot nord, som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. | ||
Revisjonen fra 4. des. 2017 kl. 12:49
Hoff, gård med gnr. 31/1, Hoffsveien 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt hof , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte Hovedøya kloster i middelalderen. 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, Hamborg, Sæter og Frantzebråten.
Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning mot nord, som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger.