Forskjell mellom versjoner av «Hoff gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Hoff''', gnr. 31/1, [[Hoffsveien]] 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt ''hof'' , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte [[Hovedøya|Hovedøya kloster]] i middelalderen. 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, [[Hamborg (plass) Hoff|Hamborg]], Sæter og [[Frantzebråten (plass) Hoff|Frantzebråten]]. | + | '''Hoff''', gnr. 31/1, [[Hoffsveien]] 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt ''hof'' , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. [[Hovseter]]). Gården tilhørte [[Hovedøya|Hovedøya kloster]] i middelalderen. 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, [[Hamborg (plass) Hoff|Hamborg]], Sæter og [[Frantzebråten (plass) Hoff|Frantzebråten]]. |
− | Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning | + | Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned i 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. På nordveggen av den nye låven er gården markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Hoffsveien]] | [[Hoffsveien]] | ||
+ | [[Kategori:Gårder]] | ||
+ | [[Kategori:Blå skilt]] |
Revisjonen fra 3. mai 2018 kl. 18:45
Hoff, gnr. 31/1, Hoffsveien 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt hof , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte Hovedøya kloster i middelalderen. 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, Hamborg, Sæter og Frantzebråten.
Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned i 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. På nordveggen av den nye låven er gården markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.