Forskjell mellom versjoner av «Helmer Staubo & Co.»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Helmer Staubo & Co'''., tidligere skipsrederi etablert i april 1915 med skipsreder Christian Pedersen Staubo (1862–1951) i rederiet John P. Pedersen & Søn og sønnen (Knut) Helmer Staubo (1891–1984) som innehavere. Selskapet disponerte A/S Hav, stiftet 1915 og A/S Havtank stiftet 1930. I de første 15 årene hadde rederiet bl.a. to skip som var spesialbygd for fruktfart mellom Vest-India og Nord-Amerika. I 1929 kontraherte rederiet sitt første tankskip, «John P Pedersen», og i årene som fulgte gikk det over til større tonnasje enn tidligere. Christian Staubo trakk seg ut av rederiet i 1942. Helmers sønner Knut H Staubo (1917–1987) ble tatt opp som partner i 1944 og broren Jan Staubo (1920–2003) i 1950. Under krigen mistet rederiet 87 prosent av tonnasjen sin, men klarte i etterkrigsårene å gjenoppbyge flåten, blant annet ved en sterkere satsing på tank. I 1975 trakk Jan Staubo seg ut av rederiet, og to år senere kom Knuts sønn Tore K. H. Staubo (f. 1945) inn som partner. Rederiet fikk som mange andre store problemer under shippingkrisen i 1970-årene, men ble i tillegg utsatt for et raid, som imidlertid først lyktes i 1988. Da ble 64,76 prosent av verdiene i AS Hav (der AS Havtank var innfusjonert), skilt ut. Rederiet ble imidlertid gjenreist ved satsing på kommandittselskaper med skip og borerigger. I 1993 solgte Tore Staubo sine aksjer i AS Hav. | + | '''Helmer Staubo & Co'''., tidligere skipsrederi etablert i april 1915 med skipsreder Christian Pedersen Staubo (1862–1951) i rederiet John P. Pedersen & Søn og sønnen (Knut) Helmer Staubo (1891–1984) som innehavere. Selskapet disponerte A/S Hav, stiftet 1915 og A/S Havtank stiftet 1930. I de første 15 årene hadde rederiet bl.a. to skip som var spesialbygd for fruktfart mellom Vest-India og Nord-Amerika. I 1929 kontraherte rederiet sitt første tankskip, «John P Pedersen», og i årene som fulgte gikk det over til større tonnasje enn tidligere. Christian Staubo trakk seg ut av rederiet i 1942. Helmers sønner Knut H. Staubo (1917–1987) ble tatt opp som partner i 1944 og broren Jan Staubo (1920–2003) i 1950. Under krigen mistet rederiet 87 prosent av tonnasjen sin, men klarte i etterkrigsårene å gjenoppbyge flåten, blant annet ved en sterkere satsing på tank. I 1975 trakk Jan Staubo seg ut av rederiet, og to år senere kom Knuts sønn Tore K. H. Staubo (f. 1945) inn som partner. Rederiet fikk som mange andre store problemer under shippingkrisen i 1970-årene, men ble i tillegg utsatt for et raid, som imidlertid først lyktes i 1988. Da ble 64,76 prosent av verdiene i AS Hav (der AS Havtank var innfusjonert), skilt ut. Rederiet ble imidlertid gjenreist ved satsing på kommandittselskaper med skip og borerigger. I 1993 solgte Tore Staubo sine aksjer i AS Hav. |
Rederiflagget var hvitt med røde kanter oppe og nede, opprinnelig med H. S. & Co. i blått, senere bare med en blå S i midten. Skorsteinene var gule med et hvitt bånd kantet med rødt oppe og nede og med en blå rombe på midten. | Rederiflagget var hvitt med røde kanter oppe og nede, opprinnelig med H. S. & Co. i blått, senere bare med en blå S i midten. Skorsteinene var gule med et hvitt bånd kantet med rødt oppe og nede og med en blå rombe på midten. | ||
Revisjonen fra 8. aug. 2019 kl. 11:55
Helmer Staubo & Co., tidligere skipsrederi etablert i april 1915 med skipsreder Christian Pedersen Staubo (1862–1951) i rederiet John P. Pedersen & Søn og sønnen (Knut) Helmer Staubo (1891–1984) som innehavere. Selskapet disponerte A/S Hav, stiftet 1915 og A/S Havtank stiftet 1930. I de første 15 årene hadde rederiet bl.a. to skip som var spesialbygd for fruktfart mellom Vest-India og Nord-Amerika. I 1929 kontraherte rederiet sitt første tankskip, «John P Pedersen», og i årene som fulgte gikk det over til større tonnasje enn tidligere. Christian Staubo trakk seg ut av rederiet i 1942. Helmers sønner Knut H. Staubo (1917–1987) ble tatt opp som partner i 1944 og broren Jan Staubo (1920–2003) i 1950. Under krigen mistet rederiet 87 prosent av tonnasjen sin, men klarte i etterkrigsårene å gjenoppbyge flåten, blant annet ved en sterkere satsing på tank. I 1975 trakk Jan Staubo seg ut av rederiet, og to år senere kom Knuts sønn Tore K. H. Staubo (f. 1945) inn som partner. Rederiet fikk som mange andre store problemer under shippingkrisen i 1970-årene, men ble i tillegg utsatt for et raid, som imidlertid først lyktes i 1988. Da ble 64,76 prosent av verdiene i AS Hav (der AS Havtank var innfusjonert), skilt ut. Rederiet ble imidlertid gjenreist ved satsing på kommandittselskaper med skip og borerigger. I 1993 solgte Tore Staubo sine aksjer i AS Hav.
Rederiflagget var hvitt med røde kanter oppe og nede, opprinnelig med H. S. & Co. i blått, senere bare med en blå S i midten. Skorsteinene var gule med et hvitt bånd kantet med rødt oppe og nede og med en blå rombe på midten.
Rederiet hadde kontorer i Kongens gate 6, senere i Haakon VIIs gate 1. Christian Staubo bodde i Lyder Sagens gate 18b, Helmer Staubo i Pilestredet 96, Knut Staubo i Abbedikollen 14 og Jan Staubo i Holmendammen terrasse 1. Brødrene Staubo var begge medlemmer av Ready. Jan hadde fire NM i tennis single, derav to utendørs (kongepokaler). Han spilte også ishockey og bandy, var krigsflyger og senere idrettsadministrator, bl.a. norsk representant i IOC 1966–2000, formann i Norges Tennisforbund og styremedlem i Norges Idrettsforbund.