Forskjell mellom versjoner av «Helgesens gate»

Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Helgesens gate 26B–C.jpg|miniatyr|601x601pk|Helgesens gate på nordsiden av Sofienbergparken. Foto: Jan-Tore Egge / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
'''Helgesens gate''', [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Fossveien]] til oppkjørselen til [[Tøyenbadet]]. Oppkalt 1864 etter oberst Hans Helgesen (1793–1858), mest kjent for sitt forsvar av Fredriksstad (nå Friedrichstadt) i Slesvig-Holstein 1850, deltok også i felttogene på den svenske grensen 1808–09 og 1813–14. 1900–49 gikk Rodeløkka-trikken fra [[Trondheimsveien]] inn Helgesens gate til [[Rathkes gate]] og videre nordvestover til endestasjonen ved krysset [[Københavngata]]/[[Dælenenggata|Dælenenggat<nowiki/>a]], se [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]].
 
'''Helgesens gate''', [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Fossveien]] til oppkjørselen til [[Tøyenbadet]]. Oppkalt 1864 etter oberst Hans Helgesen (1793–1858), mest kjent for sitt forsvar av Fredriksstad (nå Friedrichstadt) i Slesvig-Holstein 1850, deltok også i felttogene på den svenske grensen 1808–09 og 1813–14. 1900–49 gikk Rodeløkka-trikken fra [[Trondheimsveien]] inn Helgesens gate til [[Rathkes gate]] og videre nordvestover til endestasjonen ved krysset [[Københavngata]]/[[Dælenenggata|Dælenenggat<nowiki/>a]], se [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]].
  

Revisjonen fra 16. mar. 2020 kl. 22:02

Helgesens gate på nordsiden av Sofienbergparken. Foto: Jan-Tore Egge / Creative Commons

Helgesens gate, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Fossveien til oppkjørselen til Tøyenbadet. Oppkalt 1864 etter oberst Hans Helgesen (1793–1858), mest kjent for sitt forsvar av Fredriksstad (nå Friedrichstadt) i Slesvig-Holstein 1850, deltok også i felttogene på den svenske grensen 1808–09 og 1813–14. 1900–49 gikk Rodeløkka-trikken fra Trondheimsveien inn Helgesens gate til Rathkes gate og videre nordvestover til endestasjonen ved krysset Københavngata/Dælenenggata, se Rodeløkka.

Bygninger m.m.:

1b. En treetasjes gård ved hjørnet av Fossveien, hvor det tidligere var studenthjem og barnehage. Tidligere adresse Fossveien 19,

12–14. Tidligere hovedkontor for Oslo Samvirkelag. I nr. 14 åpnet Grünerløkken Kooperative Selskab butikk 1. oktober 1902, den ble senere Oslo Samvirkelags avd. 2, ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1963, nedlagt 1966.

42. To fireetasjes leiegårder nord for Sofienbergparken, den ene i bakgården, oppført 1883. Sammen med Karlstadgata 12 ble de rehabilitert i regi av OBOS 1982/87, og de utgjør nå Sofienbergparken borettslag med 16 leiligheter.

44. Treetasjes leiegård fra 1886, opprinnelig med melkebutikk på hjørnet. Fra 1897 apoteket Flora, fra 1903 Rodeløkkens apotek. Apoteket var i drift til 1980-årene.

52. Boligblokk oppført for OBOS 1984/85 del av Karlstadgata borettslag (ark. Narud-Stokke-Wiig A/S). Til sammen 64 leiligheter, adresser også til Gøteborggata (nr. 1) og Karlstadgata (nr. 6).

62. Sofienberghjemmet, alders- og sykehjem drevet av Kirkens Bymisjon, bygd i 1966 av Sofienberg menighet. I 1997 ble «Engelsborg eldresenter» og 31 omsorgsleiligheter også oppført her. 

64. Menighetshus og kontor for Sofienberg menighet. Bystyret vedtok 1904 å selge bygningen, som ble brukt til barneasyl, til menigheten. Avtalen gikk ut på å bruke andre etasje til menighetslokale og første etasje til barneasyl. Asylet ble senere nedlagt.

76–78. To av tre fireetasjes boligblokker i OBOS-borettslaget Tøyen II, som i tillegg består av blokken i Monrads gate 21, i alt 168 leiligheter, oppført 1941–46 (ark. Victor Schaulund, Olaf Osvold og Jens Selmer). De ble bygd som tre entrepriser, opprinnelig som aksjeselskap, omorganisert til datterselskap av OBOS 1942, sammensluttet til ett selskap 1949. Den første delen (nr. 76) med 60 leiligheter stod ferdig 1941. Så snart den var innflytningsklar, ble den rekvirert av tyske militærmyndigheter for innkvartering av soldater med egen Hausmeister (bestyrer).

Nr. 78 ble oppført av OBOS 1946 (ark. J. Selmer) som den første boligblokken i Oslo etter den annen verdenskrig. Leilighetsplanene er utformet etter den store boligundersøkelsen som Selskabet for Oslo Byes Vel utførte under krigen, og som dannet retningslinjer for den boligstandarden som skulle bli lagt til grunn for etterkrigstidens sosiale boligbygging.

79–83. Tre fireetasjes boligblokker med til sammen 72 leiligheter, opprinnelig Helgesens gate 79, blokk A, B og C (ark. Knut Knudsen). Blokkene ble bygd ved Statens eiendomsdirektorat 1952 og var tidligere organisert som et boligaksjeselskap med OBOS som forretningsfører.

82–84. To fireetasjes boligblokker med til sammen 96 leiligheter, opprinnelig A/S Helgesens gate 82 (ark. Karl Stenersen). Blokkene ble oppført 1947–48 for boligaksjeselskapet v/OBOS.

90. Tøyenbadet.