Forskjell mellom versjoner av «Heggholmen»

(Created page with "Liten øy, 40 daa, forbundet med Gressholmen med et smalt eid. Tidligere klostergods som har tilhørt staten siden reformasjonen. På nordspissen av øya ligger Heggholmen fyr...")
 
 
(23 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Liten øy, 40 daa, forbundet med Gressholmen med et smalt eid. Tidligere klostergods som har tilhørt staten siden reformasjonen. På nordspissen av øya ligger Heggholmen fyr.  
+
[[Fil:Heggholmen (110347).jpg|miniatyr|600x600pk|''Heggholmen var tidligere en separat øy i indre Oslofjord men er nå forbundet med Gressholmen og Rambergøya med steinfylling. Bildet viser bl.a. Lilleborgs arbeider- og funksjonærboliger. Foto: Tore Sætre / Creative Commons'']]
 +
'''Heggholmen,''' liten øy, 40 daa, forbundet med [[Gressholmen]] med et smalt eid. Tidligere klostergods som har tilhørt staten siden reformasjonen. Heggholmen tilhører fra 2004 [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]]. På nordspissen av øya ligger ''Heggholmen [[fyr]]''. Øya, bortsett fra de bebygde områdene, ble fredet som naturreservat i 2008, se [[Heggholmen naturreservat]]. Sør for Heggholmen ligger den lille øya [[Jakteskjær]], forbundet med Heggholmen ved en gangbro.  
  
 
I 1827 ble det mellom styrmann Svend Iversen og havnevesenet opprettet en kontrakt som gav havnevesenet rett til å anbringe en fyrlampe i Iversens hus på Heggholmen, mot at Iversen for dette, og for pass av fyret, fikk en årlig godtgjørelse. Nåværende fyrbygning med fyrvokterbolig ble oppført 1876. I 1928 omlagt til elektrisk drift, automatisert 1959, fyrvokterstillingen inndratt 1972.
 
I 1827 ble det mellom styrmann Svend Iversen og havnevesenet opprettet en kontrakt som gav havnevesenet rett til å anbringe en fyrlampe i Iversens hus på Heggholmen, mot at Iversen for dette, og for pass av fyret, fikk en årlig godtgjørelse. Nåværende fyrbygning med fyrvokterbolig ble oppført 1876. I 1928 omlagt til elektrisk drift, automatisert 1959, fyrvokterstillingen inndratt 1972.
 +
[[Fil:Heggholmen fyrstasjon.jpg|miniatyr|600x600pk|''Heggholmen fyrstasjon i Oslofjorden, 2008. Foto: Andrea Puggioni / Creative Commons'']]
 +
I 1893 ble linoljefabrikken Hægholmen Kemiske Fabrik etablert ytterst på sørvestsiden av øya. Etter konkurs året etter ble fabrikken overtatt av Christiania Dampoliemølle som anla et maling- og lakkfabrikkanlegg her. Sporene til en trallebane fra denne bedriften er fortsatt synlige på øya. [[Lilleborg AS|Lilleborg Fabriker]] flyttet på 1800-tallet såpekokeriet sitt fra [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken, senere også sin produksjon av vegetabilske oljer. I 1909 overtok Lilleborg aksjemajoriteten i Christiania Dampoliemølle og fortsatte driften under dette navnet. Ti år senere brant denne fabrikken ned til grunnen, men ble senere gjenoppbygd i mur. 
  
Lilleborg Fabriker flyttet 1800-tallet såpekokeriet sitt fra Sandaker til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken. Fabrikkbygning i tegl, arbeiderboliger (toetasjes svalgangshus), samt disponentbolig i sveitserstil er bevart og benyttes av Lilleborg fabrikker som feriehjem. På øya ble det også på begynnelsen av 1900 oppført en maling- og lakkfabrikkanlegg av Christiania Dampoljemølle. Jernbanesporene fra denne driften er fortsatt synlige på øya.
+
Lilleborgs drift Heggholmen ble avviklet i begynnelsen av 1960-årene. Fabrikkbygningen i tegl, som lå nær flyplassen på Gressholmen, er revet, men en arbeiderbolig (toetasjes svalgangshus), en funksjonærbolig, en skolebygning og en disponentbolig i sveitserstil er fremdeles meget godt bevart som del av industrimiljøet her ute. Disponentboligen benyttes av Lilleborg fabrikker som feriehjem. Fundamenter fra industriaktiviteten er fremdeles synlige i terrenget.  
  
Heggholmen tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo.
+
Under krigen var Gressholmen tysk militært område, og funksjonærboligen på Heggholmen var rekvirert av tyskerne til innkvartering 1940–45.  
 
+
[[Kategori:Friområde]]
Heggholmen naturreservat. Hele øya bortsett fra de bebygde områdene, samt sjøområdene utenfor og vestkysten av Gressholmen, ble 27. juni 2008 fredet som naturreservat. I alt 83 daa, hvorav 50 daa landareal. Formålet med naturreservatet er å bevare et naturområde med særpregete og artsrike tørreng-, kratt- og kantvegetasjonssamfunn samt strandengsamfunn med flere sjeldne arter. Formålet er også å bevare en fungerende typelokalitet av Tjuvholmentype rombeporfyrgang med høy vitenskapelig og pedagogisk betydning.
+
[[Kategori:Fyr]]
 
+
[[Kategori:Øyene]]
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Verneområder]]
 
 
[[Lilleborg dppage2]]
 

Nåværende revisjon fra 30. apr. 2021 kl. 15:31

Heggholmen var tidligere en separat øy i indre Oslofjord men er nå forbundet med Gressholmen og Rambergøya med steinfylling. Bildet viser bl.a. Lilleborgs arbeider- og funksjonærboliger. Foto: Tore Sætre / Creative Commons

Heggholmen, liten øy, 40 daa, forbundet med Gressholmen med et smalt eid. Tidligere klostergods som har tilhørt staten siden reformasjonen. Heggholmen tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo. På nordspissen av øya ligger Heggholmen fyr. Øya, bortsett fra de bebygde områdene, ble fredet som naturreservat i 2008, se Heggholmen naturreservat. Sør for Heggholmen ligger den lille øya Jakteskjær, forbundet med Heggholmen ved en gangbro.

I 1827 ble det mellom styrmann Svend Iversen og havnevesenet opprettet en kontrakt som gav havnevesenet rett til å anbringe en fyrlampe i Iversens hus på Heggholmen, mot at Iversen for dette, og for pass av fyret, fikk en årlig godtgjørelse. Nåværende fyrbygning med fyrvokterbolig ble oppført 1876. I 1928 omlagt til elektrisk drift, automatisert 1959, fyrvokterstillingen inndratt 1972.

Heggholmen fyrstasjon i Oslofjorden, 2008. Foto: Andrea Puggioni / Creative Commons

I 1893 ble linoljefabrikken Hægholmen Kemiske Fabrik etablert ytterst på sørvestsiden av øya. Etter konkurs året etter ble fabrikken overtatt av Christiania Dampoliemølle som anla et maling- og lakkfabrikkanlegg her. Sporene til en trallebane fra denne bedriften er fortsatt synlige på øya. Lilleborg Fabriker flyttet på 1800-tallet såpekokeriet sitt fra Sandaker til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken, senere også sin produksjon av vegetabilske oljer. I 1909 overtok Lilleborg aksjemajoriteten i Christiania Dampoliemølle og fortsatte driften under dette navnet. Ti år senere brant denne fabrikken ned til grunnen, men ble senere gjenoppbygd i mur.

Lilleborgs drift på Heggholmen ble avviklet i begynnelsen av 1960-årene. Fabrikkbygningen i tegl, som lå nær flyplassen på Gressholmen, er revet, men en arbeiderbolig (toetasjes svalgangshus), en funksjonærbolig, en skolebygning og en disponentbolig i sveitserstil er fremdeles meget godt bevart som del av industrimiljøet her ute. Disponentboligen benyttes av Lilleborg fabrikker som feriehjem. Fundamenter fra industriaktiviteten er fremdeles synlige i terrenget.

Under krigen var Gressholmen tysk militært område, og funksjonærboligen på Heggholmen var rekvirert av tyskerne til innkvartering 1940–45.