Hausmannsgatens bedehus

Hausmannsgatens bedehus, tidligere bedehus som lå i Hausmanns gate 23, et nygotisk bygg fra 1865, det første kristelige forsamlingshus av typen bedehus som ble reist i Oslo. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og Kristiania Indremisjon (Kirkens Bymisjon). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848), og bladet fikk senere sin redaksjon i huset. En stor møtesal med et stort galleri og en leilighet for vaktmester. En Lillesal ble innredet i 2.etasje 1868. Her ble Ynglingeforeningen (KFUM) stiftet og holdt til fra 1869. I 2. etasje var det også en periode barnebibliotek.

Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund to to største forsamlingslokalene i Kristiania (Oslo) fra til Calmeyergatens misjonshus sto ferdig.

Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester her en "kroningsmiddag med taler og andakt". I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil Jakob kirke sto ferdig. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i Calmeyergatens misjonshus rundt 1905. Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen Vårt Land. Et lite pneumatisk orgel (Olsen & Jørgensen) fra møtesalen ble flyttet til Nordmarkskapellet 1948. Huset ble revet 2001.