Forskjell mellom versjoner av «Hammersborg (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Bydel i indre by, bydel St. Hanshaugen, som omfatter høydedraget øst for Akersgatas øvre del, og strekker seg mot Fredensborgveien og Maridalsveien. Her ligger bl.a. Trefol...")
 
m (KAT flyttet siden Hammersborg til Hammersborg (strøk) uten å etterlate en omdirigering)
(Ingen forskjell)

Revisjonen fra 4. des. 2017 kl. 09:15

Bydel i indre by, bydel St. Hanshaugen, som omfatter høydedraget øst for Akersgatas øvre del, og strekker seg mot Fredensborgveien og Maridalsveien. Her ligger bl.a. Trefoldighetskirken, Margaretakyrkan, St. Olav Domkirke, Deichmanske bibliotek, OBOS’ administrasjonsbygninger og deler av Regjeringskvartalet.

Historikk. Navnet skal skrive seg fra Jens Christophersen Hammer, kapellan hos slottspresten på Akershus. Han eide omkring 1720 «Pladsen Hammersborg». Løkken kalles senere Sorgenfri. Den eldste kjente bebyggelse på Hammersborg var et lite kapell av tre, Christi Kirke (1626) eller Christkirken, den eneste kirke for byen til Hellig Trefoldigheds Kirke stod ferdig i 1639. Da byen ble rammet av pest i 1654, ble et stykke av Bymarken som grenset opp til kapellet, lagt ut til kirkegård, Christ kirkegård. Sletten under kirkegården mot nåværende Møllergata 19 ble kalt Ridebanen, i sin tid øvelsesplass for kavaleriet. Fra omkring 1740 ble en rekke hus flyttet fra Hovedtangen til Hammersborg. Kongen hadde 1732 bestemt flyttingen, fordi husene lå for nær Feltartillerihuset. På Hammersborg ble det etter hvert en tett forstadsbebyggelse. Noen av de gamle husene er flyttet til Norsk Folkemuseum. Der finnes også deler av inventaret fra Sorgenfri.

Forstadsbebyggelsen på Hammersborg tok til omkring 1730. Det var ingen regulering eller bygningsforskrifter. Selv etter innlemmelsen i byen 1858 var Hammersborg et villniss av krokete veier og blindgater, med små enkle hus, hytter og uthus. Smedgangen, Snedkergangen, Berggaden, Grengangen, Kanten, Sorgenfrigaden og Kirkegaardsgangen er gatenavn fra det gamle Hammersborg. Fra 1870-årene og frem til 1900 kjøpte kommunen det meste av bebyggelsen med tanke på regulering og oppføring av det nye rådhuset. Planene ble oppgitt, og først da Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) ble anlagt i 1930-årene og fjellknausen på Hammersborgs østside ble sprengt vekk, kom det fart i reguleringen. Restene av den gamle bebyggelsen forsvant sammen med smug, smågater og torg.

Referanser i denne artikkelen

Christ kirkegård, Christkirken, Sorgenfri, Sorgenfri dppage2, Sorgenfri dppage3