Forskjell mellom versjoner av «Grunnlinjen»

(lenke)
 
(3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grunnlinjen''', tidligere betegnelse for den prosjekterte veiforbindelsen mellom [[E 6]]/[[E 18]] i Gamlebyen og vestsiden av [[Rådhusplassen]]. Ideen dukket første gang opp i en plan fra 1925, utarbeidet av reguleringssjefen i Aker, August Nielsen, og hans sjefarkitekt Ljungberg. Deres grunnlinje gikk i [[Rådhusgata]], og generalplanene av 1929 og 1934 bygger begge på denne planen.
+
'''Grunnlinjen''', tidligere betegnelse for den prosjekterte veiforbindelsen mellom [[E 6]]/[[E 18]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]] og vestsiden av [[Rådhusplassen]]. Ideen dukket første gang opp i en plan fra 1925, utarbeidet av reguleringssjefen i Aker, August Nielsen, og hans sjefarkitekt Ljungberg. Deres grunnlinje gikk i [[Rådhusgata]], og generalplanene av 1929 og 1934 bygger begge på denne planen.
  
Da prosjekteringen ble tatt opp igjen i 1950-årene, ble det klart at den fremtidige bilmengden ikke kunne føres i Rådhusgata og over Rådhusplassen uten at den verdifulle bydelen ble ødelagt. I en konkurranse i 1953 om Akershusområdet og deler av gamle Christiania la en rekke av konkurrentene trafikken under jorden på deler av strekningen [[Børsen]]–[[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]. En plan fra Byplankontoret i 1950-årene la Grunnlinjen fra et kryss på [[Grev Wedels plass]], gjennom [[Myntgata]], i tunnel under [[Kontraskjæret]] og som fire-felts vei over søndre del av Rådhusplassen frem til [[Dokkveien|Dokkveien.]] Denne planen var temmelig ødeleggende for Grev Wedels plass og for Akershusområdets nordøstre del, og den gav ingen mulighet for å knytte byen til fjorden ved Rådhusplassen. Det ble arbeidet videre med saken, og i en plan fra 1978 ble Grunnlinjen ført fra et kryss ved [[Skippergata]] under [[Revierstredet]], Kontraskjæret og Rådhusplassen frem til Vestbanen, hvor planen ikke gav noen endelig løsning for videreføringen. 106 m av den 6 felts brede veien ble bygd i forbindelse med oppføringen av [[Norges Bank|Norges Banks nybygg]]. Den videre gjennomføringen ble utsatt 1980 av prioritetshensyn. Planen var dessuten sterkt omstridt. Planene ble videreført i arbeidet med [[Fjellinjen AS|Fjellinjen]] (vedtatt 1985 og 1987) og resulterte i den nåværende [[Festningstunnelen]].   
+
Da prosjekteringen ble tatt opp igjen i 1950-årene, ble det klart at den fremtidige bilmengden ikke kunne føres i Rådhusgata og over Rådhusplassen uten at den verdifulle bydelen ble ødelagt. I en konkurranse i 1953 om Akershusområdet og deler av gamle Christiania la en rekke av konkurrentene trafikken under jorden på deler av strekningen [[Børsen]]–[[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]. En plan fra [[Byplankontoret]] i 1950-årene la Grunnlinjen fra et kryss på [[Grev Wedels plass]], gjennom [[Myntgata]], i tunnel under [[Kontraskjæret]] og som fire-felts vei over søndre del av Rådhusplassen frem til [[Dokkveien|Dokkveien.]] Denne planen var temmelig ødeleggende for Grev Wedels plass og for Akershusområdets nordøstre del, og den gav ingen mulighet for å knytte byen til fjorden ved Rådhusplassen. Det ble arbeidet videre med saken, og i en plan fra 1978 ble Grunnlinjen ført fra et kryss ved [[Skippergata]] under [[Revierstredet]], Kontraskjæret og Rådhusplassen frem til Vestbanen, hvor planen ikke gav noen endelig løsning for videreføringen. 106 m av den 6 felts brede veien ble bygd i forbindelse med oppføringen av [[Norges Bank|Norges Banks nybygg]]. Den videre gjennomføringen ble utsatt 1980 av prioritetshensyn. Planen var dessuten sterkt omstridt.  
 +
 
 +
Planene ble videreført i arbeidet med Fjellinjen (vedtatt 1985 og 1987) og resulterte i den nåværende [[Festningstunnelen]], som er en del av [[Operatunnelen]].   
  
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Tunneler]]
 
[[Kategori:Tunneler]]
 +
[[Kategori:Biltrafikk]]

Nåværende revisjon fra 20. des. 2023 kl. 12:19

Grunnlinjen, tidligere betegnelse for den prosjekterte veiforbindelsen mellom E 6/E 18 i Gamlebyen og vestsiden av Rådhusplassen. Ideen dukket første gang opp i en plan fra 1925, utarbeidet av reguleringssjefen i Aker, August Nielsen, og hans sjefarkitekt Ljungberg. Deres grunnlinje gikk i Rådhusgata, og generalplanene av 1929 og 1934 bygger begge på denne planen.

Da prosjekteringen ble tatt opp igjen i 1950-årene, ble det klart at den fremtidige bilmengden ikke kunne føres i Rådhusgata og over Rådhusplassen uten at den verdifulle bydelen ble ødelagt. I en konkurranse i 1953 om Akershusområdet og deler av gamle Christiania la en rekke av konkurrentene trafikken under jorden på deler av strekningen BørsenVestbanen. En plan fra Byplankontoret i 1950-årene la Grunnlinjen fra et kryss på Grev Wedels plass, gjennom Myntgata, i tunnel under Kontraskjæret og som fire-felts vei over søndre del av Rådhusplassen frem til Dokkveien. Denne planen var temmelig ødeleggende for Grev Wedels plass og for Akershusområdets nordøstre del, og den gav ingen mulighet for å knytte byen til fjorden ved Rådhusplassen. Det ble arbeidet videre med saken, og i en plan fra 1978 ble Grunnlinjen ført fra et kryss ved Skippergata under Revierstredet, Kontraskjæret og Rådhusplassen frem til Vestbanen, hvor planen ikke gav noen endelig løsning for videreføringen. 106 m av den 6 felts brede veien ble bygd i forbindelse med oppføringen av Norges Banks nybygg. Den videre gjennomføringen ble utsatt 1980 av prioritetshensyn. Planen var dessuten sterkt omstridt.

Planene ble videreført i arbeidet med Fjellinjen (vedtatt 1985 og 1987) og resulterte i den nåværende Festningstunnelen, som er en del av Operatunnelen.