Forskjell mellom versjoner av «Grorud (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
'''Grorud,''' sogn, bolig- og industristrøk i nordre del av [[Groruddalen]], [[Grorud (bydel)|bydel Grorud]], øst for [[Ammerud (strøk)|Ammerud]]/[[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]]. Gammelt industriområde med bergverksdrift (kobbergruver, steinbrudd), sagbruk og høvleri, produksjon av tekstiler og jernvarer. Tidlig forstadsbebyggelse (2000 innb. 1930). Gammelt knutepunkt for veier fra Trondheim og Bergen, jernbanestasjon fra [[Hovedbanen|Hovedbanens anlegg]] 1854. Kirke fra 1902, utskilt som eget sogn 1947. [[Grorud skole]] åpnet 1900 (før bruktes [[Rommen skole]]), utvidet 1913 og 1923. Grorud Vel stiftet 1897, [[Grorud Idrettslag]] 1917. Første premieskirenn avholdt ved Grorud 1862. Idrettsanlegg fra 1930-årene.
 
'''Grorud,''' sogn, bolig- og industristrøk i nordre del av [[Groruddalen]], [[Grorud (bydel)|bydel Grorud]], øst for [[Ammerud (strøk)|Ammerud]]/[[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]]. Gammelt industriområde med bergverksdrift (kobbergruver, steinbrudd), sagbruk og høvleri, produksjon av tekstiler og jernvarer. Tidlig forstadsbebyggelse (2000 innb. 1930). Gammelt knutepunkt for veier fra Trondheim og Bergen, jernbanestasjon fra [[Hovedbanen|Hovedbanens anlegg]] 1854. Kirke fra 1902, utskilt som eget sogn 1947. [[Grorud skole]] åpnet 1900 (før bruktes [[Rommen skole]]), utvidet 1913 og 1923. Grorud Vel stiftet 1897, [[Grorud Idrettslag]] 1917. Første premieskirenn avholdt ved Grorud 1862. Idrettsanlegg fra 1930-årene.
  
Under den annen verdenskrig anla tyskerne en av sine større leire i området nord for den nåværende [[Nyland stasjon|Nyland holdeplass]] (opprettet 1944) på Hovedbanen. Grorud leir, eller Lager Nyland, som tyskerne kalte den, var et leiranlegg med mer enn femti bygninger med stort og smått. Det meste av anlegget var militært, men en del av området ble også brukt som fangeleir for russiske krigsfanger. Rett på sørsiden av jernbanesporet ligger NSBs verksted, der virksomheten under krigen foregikk under tysk overoppsyn. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av det norske Forsvaret, og brukt som hovedarsenal for Hæren til 1972, da det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer. I årene etter krigen ble leirområdet beskåret en rekke ganger. [[Østre Aker vei]] ble ført gjennom området parallelt med jernbanen, [[Nedre Kalbakkvei]] ble ført ned til Østre Aker vei og [[Bedriftsveien]] og [[Stålfjæra]] anlagt. Nå er det kun et par hus og noen lindetrær igjen av leiren.
+
Under den annen verdenskrig beslagla skolen, anla en mindre leir ved idrettsplassen, den store lagerleiren ved Nyland og et bensinlager nordøst for Grorud stasjon. Nyland leir var en av tyskernes større leire, den lå nord for den nåværende [[Nyland stasjon|Nyland holdeplass]] (opprettet 1944) på Hovedbanen. Lager Nyland, som tyskerne kalte den, var et leiranlegg med mer enn femti bygninger med stort og smått. Det meste av anlegget var militært lagerområde, men en del av området ble også brukt som fangeleir for russiske krigsfanger. Rett på sørsiden av jernbanesporet ligger NSBs verksted, der virksomheten under krigen foregikk under tysk overoppsyn. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av det norske Forsvaret, og brukt som hovedarsenal for Hæren til 1972, da det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer. I årene etter krigen ble leirområdet beskåret en rekke ganger. [[Østre Aker vei]] ble ført gjennom området parallelt med jernbanen, [[Nedre Kalbakkvei]] ble ført ned til Østre Aker vei og [[Bedriftsveien]] og [[Stålfjæra]] anlagt. Nå er det kun et par hus og noen lindetrær igjen av leiren.
  
 
Den moderne utbyggingen av Grorud er fra slutten av 1940-årene og fra begynnelsen av 1970-årene. I det alt vesentlige består bebyggelsen av småhus. [[Grorudbanen]] ble åpnet 1966, da Grorud var endestasjon på T-banen.
 
Den moderne utbyggingen av Grorud er fra slutten av 1940-årene og fra begynnelsen av 1970-årene. I det alt vesentlige består bebyggelsen av småhus. [[Grorudbanen]] ble åpnet 1966, da Grorud var endestasjon på T-banen.

Revisjonen fra 19. apr. 2018 kl. 18:23

Grorud, sogn, bolig- og industristrøk i nordre del av Groruddalen, bydel Grorud, øst for Ammerud/Kalbakken. Gammelt industriområde med bergverksdrift (kobbergruver, steinbrudd), sagbruk og høvleri, produksjon av tekstiler og jernvarer. Tidlig forstadsbebyggelse (2000 innb. 1930). Gammelt knutepunkt for veier fra Trondheim og Bergen, jernbanestasjon fra Hovedbanens anlegg 1854. Kirke fra 1902, utskilt som eget sogn 1947. Grorud skole åpnet 1900 (før bruktes Rommen skole), utvidet 1913 og 1923. Grorud Vel stiftet 1897, Grorud Idrettslag 1917. Første premieskirenn avholdt ved Grorud 1862. Idrettsanlegg fra 1930-årene.

Under den annen verdenskrig beslagla skolen, anla en mindre leir ved idrettsplassen, den store lagerleiren ved Nyland og et bensinlager nordøst for Grorud stasjon. Nyland leir var en av tyskernes større leire, den lå nord for den nåværende Nyland holdeplass (opprettet 1944) på Hovedbanen. Lager Nyland, som tyskerne kalte den, var et leiranlegg med mer enn femti bygninger med stort og smått. Det meste av anlegget var militært lagerområde, men en del av området ble også brukt som fangeleir for russiske krigsfanger. Rett på sørsiden av jernbanesporet ligger NSBs verksted, der virksomheten under krigen foregikk under tysk overoppsyn. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av det norske Forsvaret, og brukt som hovedarsenal for Hæren til 1972, da det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer. I årene etter krigen ble leirområdet beskåret en rekke ganger. Østre Aker vei ble ført gjennom området parallelt med jernbanen, Nedre Kalbakkvei ble ført ned til Østre Aker vei og Bedriftsveien og Stålfjæra anlagt. Nå er det kun et par hus og noen lindetrær igjen av leiren.

Den moderne utbyggingen av Grorud er fra slutten av 1940-årene og fra begynnelsen av 1970-årene. I det alt vesentlige består bebyggelsen av småhus. Grorudbanen ble åpnet 1966, da Grorud var endestasjon på T-banen.

Referanser til denne artikkelen

Rasmusbakken, Romsås dppage3, Stjerneblokkveien