Forskjell mellom versjoner av «Grorud (bydel)»

(Created page with "Administrativ bydel i Ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvedt i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, og ligger mellom Hovedbanen som føl...")
 
m (KAT flyttet siden Grorud dppage3 til Grorud (bydel) uten å etterlate en omdirigering)
(Ingen forskjell)

Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 15:57

Administrativ bydel i Ytre by øst (Groruddalen). Den strekker seg fra og med Rødtvedt i sørvest og til grensen mot Nittedal i nordøst, og ligger mellom Hovedbanen som følger dalbunnen i sørøst, og Lillomarka i nordvest. Bydelen fikk sin nåværende utstrekning ved bydelsreformen 2004 da de tidligere bydelene Grorud og Romsås ble slått sammen. Bydelen grenser foruten til Lillomarka i nord, til Stovner i øst, Alna i sør og Bjerke i vest. Den har et areal på 7038 daa (7,0 km2) og har 26 074 innbyggere (2010); med dette er Grorud Oslos minste bydel etter folketall. Bydel Grorud gir tjenester også til innbyggerne i roden Alnsjøen i østre del av Lillomarka, og befolkningen her har likeledes stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Grorud.

Grorud var også navnet på en tidligere bydel; den ble opprettet 1. juli 1988 da bydelsforvaltningen ble innført, og besto frem til bydelsreformen 1. januar 2004. Den tidligere bydel Grorud omfattet bare vestre del av den nåværende bydelen (dvs. ekskl. Romsås) og hadde et areal på 5,1 km2. Ved sammenslåingen i 2004 hadde den tidligere bydel Grorud 17 915 innbyggere.

Navn og logo. Grorud har navn etter Grorud gård som ligger sentralt i bydelen, av kvinnenavnet Gro og rud, rydning. Bydelens logo preges av tre elementer, et kirkespir, en høyblokk og en slegge som henspeiler på henholdsvis Grorud kirke, den første kirken som ble reist i området, et typisk innslag i drabantbybebyggelsen som ble oppført fra 1950-årene og fremover og de mange steinbruddene som tradisjonelt har vært drevet i bydelen. Grorud fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 10.

Bebyggelse. Som i de øvrige bydelene i Groruddalen er bebyggelsen i bydel Grorud dominert av næringsformål (industri, lager, kontorer, mv.) i de lavere partier i Groruddalen og omfattende drabantbybebyggelse i de høyereliggende områdene, helt til skoggrensen mot Lillomarka i nord. En dominerende bedrift i bydelen er Tine Meierier Øst BA. Næringsarealene i bydel Grorud er imidlertid mindre enn i de andre bydelene i Groruddalen, og Grorud har færrest arbeidsplasser av bydelene i området (8290 arbeidsplasser 2006).

I tillegg til den opprinnelige landbruksbebyggelsen i bydelen var den eldre boligbebyggelsen opprinnelig knyttet til lokal industri- og bergverksdrift som steinbrudd og kobbergruver og tre-, tekstil- og jernvareindustri, med unntak for bergverksdriften i det alt vesentlige sørøst i den nåværende bydelen. Dagens boligbebyggelse er dominert av drabantbybebyggelse fra etterkrigstiden. Bebyggelsen i bydelen må likevel sies å være relativt variert; det er således eldre småhusbebyggelse i Grorud-området (mellom Grorud T-banestasjon og Grorud stasjon på Hovedbanen) og småhus fra etterkrigstiden øverst på Rødtvet og Ammerud i nordvest. Størsteparten av boligbebyggelsen er imidlertid i blokkbebyggelse fra en 25-årsperiode fra slutten av 1940-årene til første del av 1970-årene på Rødtvet, Ammerud, Grorud, Kalbakken, Nordtvet, Flaen og Romsås.

Befolkningsforhold. Grorud er Oslos minste bydel etter folketall (2010), men med et relativt lite areal er den likevel bydelen med størst befolkningstetthet i Ytre by, 3,70 innbyggere per dekar mot 3,01 innbyggere per dekar for Ytre by og 3,83 for byen som helhet (begge tall ekskl. Marka) i 2010. Grorud har siden 1990-tallet hatt en relativt beskjeden befolkningsvekst, i tiårsperioden 2000–2010 9,1 prosent mot 11,3 prosent i Groruddalen som helhet og 15,6 prosent i hele byen. Den beskjedne veksten har sammenheng med en relativt liten boligbygging fra århundreskiftet.

Innvandrerandelen i befolkningen i Grorud har økt betydelig siden 1990-tallet, og andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre utgjorde i 2010 36,4 % med bakgrunn fra ikke-vestlige land og 41 % i alt. Bare tre bydeler har en høyere innvandrerandel enn Grorud; av disse ligger to i Groruddalen, Stovner og Alna.

Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen Vestli–Stortinget–Storo (Grorudbanen), som betjener de fleste av de større boligområdene i bydelen. Langs bydelens sørgrense går Hovedbanen med to stasjoner i bydelen på lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Oslo S–Asker (Grorud og Nyland). Det er atskillig lokal, sentrumsrettet busstrafikk på Trondheimsveien; viktigste ruten er Grorud–Nationaltheatret–Snarøya. Bydelen har også flere tverrgående forbindelser.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Trondheimsveien (Rv. 4) og Østre Aker vei (Rv. 190), viktigste tverrforbindelser Nedre Kalbakkvei og Grorudveien.

Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger i Ammerudveien ved Ammerud T-banestasjon. Mindre lokale forretnings- og servicesentre på Kalbakken, Grorud T-banestasjon og Romsås. GTh

Referanser til denne artikkelen

Rasmusbakken, Romsås dppage3, Stjerneblokkveien