Forskjell mellom versjoner av «Grand Hotel»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Grand Hotel Oslo - panoramio.jpg|miniatyr|600x600pk|''Grand Hotel fotografert i 2012. - Foto MSzybalski / Creative Commons'']]
 
[[Fil:Grand Hotel Oslo - panoramio.jpg|miniatyr|600x600pk|''Grand Hotel fotografert i 2012. - Foto MSzybalski / Creative Commons'']]
'''Grand Hotel,''' [[Karl Johans gate]] 31, åpnet august 1874 med støtte fra [[Schous Bryggeri]]. Kvartalet til Karl Johans gate bestod den gangen av tre gårder: «Bordoegården», «Fuhrgården» og «Heiberggården». Det var hjørnegården til [[Rosenkrantz’ gate]] (Heiberggården) som ble innredet til hotell. Nicolai Fritzner, som var bosatt i Tyskland, kjøpte gården, men hans bror Julius, som var konditor av profesjon, drev hotellet på hans vegne inntil han 1878 overtok gården og hotellet som sin eiendom. Julius Fritzner, som hotellets gourmetrestaurant er oppkalt etter, døde 1882, og hotellet gikk over til hans sønn Christian. 1888 ble naboeiendommen, Fuhrgården, kjøpt og etter en del ominnredning innlemmet i hotelldriften. Etter Christian Fritzners død 1897 ble hotellet solgt til et interessentskap og et par måneder senere omgjort til aksjeselskap.
+
'''Grand Hotel,''' [[Karl Johans gate]] 31, bydel [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], åpnet i 1874, har 283 rom innbefattet 54 suiter. Det er et av Oslos største [[hoteller]] og et av Norges mest kjente og tradisjonsrike. Hoveddelen med inngangspartiet fikk sitt nåværende utseende i 1913 (ark. Ole Sverre) med referanser til louis-seize-stilen.  
  
Hotellet har opp gjennom årene rommet en rekke kjente restauranter og selskapsrom. 1886 ble «Speilsalen» (ark. Henrik Nissen) åpnet etter en større ombygging. Et nybygg mot [[Rosenkrantz’ gate]] rommet bl.a. «Rokokkosalen», som ble åpnet med en fest 1894. 1909–10 ble «Marmorhallen» og «Den røde sal» føyd til hotellets lokaler, og 1911–13 fulgte den store nybygningen på den nedrevne Fuhrgårdens tomt og samtidig påbygging av Heiberggården etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Hotellet fikk da det eksteriøret som det har i dag, i en slags ny-louis-seize-stil.
+
Hotellet har flere serveringssteder og barer. I første etasje ligger Grand Café som er et av byens mest berømte serveringssteder.
  
''Grand Café'' lå allerede fra starten i «Heiberggården», men opprinnelig betydelig over gatenivå; gjestene måtte gå opp en steil, utvendig trapp. Kafeen ble bygd om 1929–30 og ustyrt med veggmalerier av Per Krohg. I en lang rekke år var denne kafeen et viktig sentrum for norsk åndsliv. Der møttes i 1880- og 1890-årene de personlighetene som gav norsk kunst og litteratur en radikal fornyelse, til forpostfektninger med datidens «reaksjonære». Edvard Munch har bl.a. uttalt om Grand Café at den var «... i gamle dager byens dagligstue – der følte man hovedstaden på pulsen.» Knut Hamsun oppgav Grand Café som sin adresse høsten 1895. Henrik Ibsen hadde sin daglige gang på Grand Café fra slutten av 1890-årene og frem til sin død; her hadde han sin egen stol med navneplate på. Stolen står i dag i [[Bymuseet]]. En kopi, og andre minner om dikteren, er plassert i et hjørne av kafeen, nær det stedet han opprinnelig satt.
+
Hotellet har gjennom årene hatt mange berømte gjester, blant annet alle mottagere av Nobels fredspris. De har skrevet sine navn i hotellets autografalbum, som oppbevares som et klenodium. Fakkeltoget under utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember passerer Grand Hotel, og fredsprisvinnerne hilser toget fra balkongen.
  
I 1957 ble Rokokkosalen ødelagt av brann og en ny bygning mot Rosenkrantz’ gate ble oppført 1958 etter tegninger av arkitekt F. S. Platou. Bankett- og festsalen som skulle erstatte Rokokkosalen ble innredet i moderne stil. «Palmen» (Palmehaven) er navnet på en restaurant i hotellets første etasje. «Kjelleren» ble åpnet 1934, med veggdekorasjoner av bl.a. Yngve Anderson. Den var en tid dansebar under navnet «Bonanza». 1983 ble Speilen nedlagt som åpen restaurant og trukket inn i selskapsavdelingen.
+
==== Historikk ====
 +
Grand Hotel åpnet i august 1874 med støtte fra [[Schous Bryggeri]]. Dette kvartalet til Karl Johans gate bestod den gangen av tre gårder, «Bordoegården», «Fuhrgården» og «Heiberggården». Det var sistnevnte, som var hjørnegården til [[Rosenkrantz’ gate]] og det tidligere hjemmet til professor Christen Heiberg og hans familie, som ble innredet til hotell. Forretningsmannen Nicolai Fritzner, som var bosatt i Tyskland, kjøpte gården, men det var broren Julius, konditor av profesjon, som drev hotellet og i 1878 overtok gården og hotellet som sin eiendom. Julius Fritzner, som i dag har et stort møterom (tidligere gourmetrestaurant) oppkalt etter seg, døde i 1882, og hotellet gikk over til hans sønn Christian.  
  
I 1975 fikk hotellet en ny utvidelse mot [[Arbeidergata]] (ark. F. S. Platou) og i Karl Johans gate 27, med «Restaurant og bar Etoile», kurs- og konferansesenter og trimavdeling med svømmebasseng. Samtidig ble tårnsuiten innredet.
+
I 1888 ble naboeiendommen Fuhrgården kjøpt og etter ominnredning innlemmet i hotelldriften. Etter Christian Fritzners død 1897 ble hotellet solgt til et interessentskap og et par måneder senere omgjort til aksjeselskap.
  
Hotellet har gjennom årene hatt mange berømte gjester, bl.a. alle mottagere av Nobels fredspris; de har skrevet sine navn i hotellets autografalbum, som oppbevares som et klenodium. Fakkeltoget under utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember passerer Grand Hotel, og fredsprisvinnerne hilser toget fra balkongen.
+
Hotellet har opp gjennom årene rommet en rekke kjente restauranter og selskapsrom. I 1886 ble «Speilsalen» (ark. Henrik Nissen) åpnet etter en større ombygging. Et nybygg mot [[Rosenkrantz’ gate]] rommet blant annet «Rokokkosalen», som ble åpnet med en fest i 1894. I 1909–10 ble «Marmorhallen» og «Den røde sal» føyd til hotellets lokaler. I 1911–13 fulgte den store nybygningen på den nedrevne Fuhrgårdens tomt og samtidig påbygging av Heiberggården etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Hotellet fikk da det eksteriøret som det har i dag, i en slags ny-louis-seize-stil.
 +
 
 +
''Grand Café'' lå allerede fra starten i «Heiberggården», men opprinnelig betydelig over gatenivå; gjestene måtte gå opp en steil, utvendig trapp. Kafeen ble bygd om 1929–30 og ustyrt med veggmalerier av Per Krohg. I en lang rekke år var denne kafeen et viktig sentrum for norsk åndsliv. Der møttes i 1880- og 1890-årene de personlighetene som gav norsk kunst og litteratur en radikal fornyelse, til forpostfektninger med datidens «reaksjonære». Edvard Munch har blant annet uttalt om Grand Café at den var «... i gamle dager byens dagligstue – der følte man hovedstaden på pulsen.» Knut Hamsun oppga Grand Café som sin adresse høsten 1895. Henrik Ibsen hadde sin daglige gang på Grand Café fra slutten av 1890-årene og frem til sin død; her hadde han sin egen stol med navneplate på. Stolen står i dag i [[Bymuseet]]. En kopi, og andre minner om dikteren, var tidligere plassert i et hjørne av kafeen, nær det stedet han opprinnelig satt.
 +
 
 +
I 1957 ble Rokokkosalen ødelagt av brann og en ny bygning mot Rosenkrantz’ gate ble oppført 1958 etter tegninger av arkitekt F. S. Platou. Bankett- og festsalen som skulle erstatte Rokokkosalen ble innredet i moderne stil. «Palmen» (Palmehaven) er navnet på en restaurant i hotellets første etasje. «Kjelleren» ble åpnet 1934, med veggdekorasjoner av blant andre Yngve Anderson. Den var en tid dansebar under navnet «Bonanza». 1983 ble Speilen nedlagt som åpen restaurant og trukket inn i selskapsavdelingen.
 +
 
 +
I 1975 fikk hotellet en ny utvidelse mot [[Arbeidergata]] (ark. F. S. Platou) og i Karl Johans gate 27. Samtidig ble tårnsuiten innredet. I utvidelsen ligger baren Eight (tidigere Etoile) med takterrasse mot Karl Johans gate, foruten kurs- og konferansesenter, trimavdeling og svømmebasseng.  
 +
 
 +
Utenfor hovedinngangen står den lille bronseskulpturen «Fearless Girl», en replikk av en skulptur laget av den amerikanske skulptøren Kristen Visbal, satt opp utenfor børsen på Wall Street i forbindelse med kvinnedagen i 2017. Skulpturen foran Grand kom på plass i anledning kvinnedagen nøyaktig ett år etter.
  
 
[[Restauranter og kafeer.|.]]
 
[[Restauranter og kafeer.|.]]
 
[[Kategori:Hoteller]]
 
[[Kategori:Hoteller]]
 +
{{#coordinates:primary|59.9141652|10.7398777|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2021 kl. 17:47

Grand Hotel fotografert i 2012. - Foto MSzybalski / Creative Commons

Grand Hotel, Karl Johans gate 31, bydel Sentrum, åpnet i 1874, har 283 rom innbefattet 54 suiter. Det er et av Oslos største hoteller og et av Norges mest kjente og tradisjonsrike. Hoveddelen med inngangspartiet fikk sitt nåværende utseende i 1913 (ark. Ole Sverre) med referanser til louis-seize-stilen.

Hotellet har flere serveringssteder og barer. I første etasje ligger Grand Café som er et av byens mest berømte serveringssteder.

Hotellet har gjennom årene hatt mange berømte gjester, blant annet alle mottagere av Nobels fredspris. De har skrevet sine navn i hotellets autografalbum, som oppbevares som et klenodium. Fakkeltoget under utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember passerer Grand Hotel, og fredsprisvinnerne hilser toget fra balkongen.

Historikk

Grand Hotel åpnet i august 1874 med støtte fra Schous Bryggeri. Dette kvartalet til Karl Johans gate bestod den gangen av tre gårder, «Bordoegården», «Fuhrgården» og «Heiberggården». Det var sistnevnte, som var hjørnegården til Rosenkrantz’ gate og det tidligere hjemmet til professor Christen Heiberg og hans familie, som ble innredet til hotell. Forretningsmannen Nicolai Fritzner, som var bosatt i Tyskland, kjøpte gården, men det var broren Julius, konditor av profesjon, som drev hotellet og i 1878 overtok gården og hotellet som sin eiendom. Julius Fritzner, som i dag har et stort møterom (tidligere gourmetrestaurant) oppkalt etter seg, døde i 1882, og hotellet gikk over til hans sønn Christian.

I 1888 ble naboeiendommen Fuhrgården kjøpt og etter ominnredning innlemmet i hotelldriften. Etter Christian Fritzners død 1897 ble hotellet solgt til et interessentskap og et par måneder senere omgjort til aksjeselskap.

Hotellet har opp gjennom årene rommet en rekke kjente restauranter og selskapsrom. I 1886 ble «Speilsalen» (ark. Henrik Nissen) åpnet etter en større ombygging. Et nybygg mot Rosenkrantz’ gate rommet blant annet «Rokokkosalen», som ble åpnet med en fest i 1894. I 1909–10 ble «Marmorhallen» og «Den røde sal» føyd til hotellets lokaler. I 1911–13 fulgte den store nybygningen på den nedrevne Fuhrgårdens tomt og samtidig påbygging av Heiberggården etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Hotellet fikk da det eksteriøret som det har i dag, i en slags ny-louis-seize-stil.

Grand Café lå allerede fra starten i «Heiberggården», men opprinnelig betydelig over gatenivå; gjestene måtte gå opp en steil, utvendig trapp. Kafeen ble bygd om 1929–30 og ustyrt med veggmalerier av Per Krohg. I en lang rekke år var denne kafeen et viktig sentrum for norsk åndsliv. Der møttes i 1880- og 1890-årene de personlighetene som gav norsk kunst og litteratur en radikal fornyelse, til forpostfektninger med datidens «reaksjonære». Edvard Munch har blant annet uttalt om Grand Café at den var «... i gamle dager byens dagligstue – der følte man hovedstaden på pulsen.» Knut Hamsun oppga Grand Café som sin adresse høsten 1895. Henrik Ibsen hadde sin daglige gang på Grand Café fra slutten av 1890-årene og frem til sin død; her hadde han sin egen stol med navneplate på. Stolen står i dag i Bymuseet. En kopi, og andre minner om dikteren, var tidligere plassert i et hjørne av kafeen, nær det stedet han opprinnelig satt.

I 1957 ble Rokokkosalen ødelagt av brann og en ny bygning mot Rosenkrantz’ gate ble oppført 1958 etter tegninger av arkitekt F. S. Platou. Bankett- og festsalen som skulle erstatte Rokokkosalen ble innredet i moderne stil. «Palmen» (Palmehaven) er navnet på en restaurant i hotellets første etasje. «Kjelleren» ble åpnet 1934, med veggdekorasjoner av blant andre Yngve Anderson. Den var en tid dansebar under navnet «Bonanza». 1983 ble Speilen nedlagt som åpen restaurant og trukket inn i selskapsavdelingen.

I 1975 fikk hotellet en ny utvidelse mot Arbeidergata (ark. F. S. Platou) og i Karl Johans gate 27. Samtidig ble tårnsuiten innredet. I utvidelsen ligger baren Eight (tidigere Etoile) med takterrasse mot Karl Johans gate, foruten kurs- og konferansesenter, trimavdeling og svømmebasseng.

Utenfor hovedinngangen står den lille bronseskulpturen «Fearless Girl», en replikk av en skulptur laget av den amerikanske skulptøren Kristen Visbal, satt opp utenfor børsen på Wall Street i forbindelse med kvinnedagen i 2017. Skulpturen foran Grand kom på plass i anledning kvinnedagen nøyaktig ett år etter.

.