Forskjell mellom versjoner av «Grand Hotel»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 14: Linje 14:
 
[[Restauranter og kafeer.|.]]
 
[[Restauranter og kafeer.|.]]
 
[[Kategori:Hoteller]]
 
[[Kategori:Hoteller]]
 +
{{#coordinates:primary|59.9141652|10.7398777|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Revisjonen fra 7. sep. 2019 kl. 21:02

Grand Hotel fotografert i 2012. - Foto MSzybalski / Creative Commons

Grand Hotel, Karl Johans gate 31, åpnet august 1874 med støtte fra Schous Bryggeri. Kvartalet til Karl Johans gate bestod den gangen av tre gårder: «Bordoegården», «Fuhrgården» og «Heiberggården». Det var hjørnegården til Rosenkrantz’ gate (Heiberggården) som ble innredet til hotell. Nicolai Fritzner, som var bosatt i Tyskland, kjøpte gården, men hans bror Julius, som var konditor av profesjon, drev hotellet på hans vegne inntil han 1878 overtok gården og hotellet som sin eiendom. Julius Fritzner, som hotellets gourmetrestaurant er oppkalt etter, døde 1882, og hotellet gikk over til hans sønn Christian. 1888 ble naboeiendommen, Fuhrgården, kjøpt og etter en del ominnredning innlemmet i hotelldriften. Etter Christian Fritzners død 1897 ble hotellet solgt til et interessentskap og et par måneder senere omgjort til aksjeselskap.

Hotellet har opp gjennom årene rommet en rekke kjente restauranter og selskapsrom. 1886 ble «Speilsalen» (ark. Henrik Nissen) åpnet etter en større ombygging. Et nybygg mot Rosenkrantz’ gate rommet bl.a. «Rokokkosalen», som ble åpnet med en fest 1894. 1909–10 ble «Marmorhallen» og «Den røde sal» føyd til hotellets lokaler, og 1911–13 fulgte den store nybygningen på den nedrevne Fuhrgårdens tomt og samtidig påbygging av Heiberggården etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Hotellet fikk da det eksteriøret som det har i dag, i en slags ny-louis-seize-stil.

Grand Café lå allerede fra starten i «Heiberggården», men opprinnelig betydelig over gatenivå; gjestene måtte gå opp en steil, utvendig trapp. Kafeen ble bygd om 1929–30 og ustyrt med veggmalerier av Per Krohg. I en lang rekke år var denne kafeen et viktig sentrum for norsk åndsliv. Der møttes i 1880- og 1890-årene de personlighetene som gav norsk kunst og litteratur en radikal fornyelse, til forpostfektninger med datidens «reaksjonære». Edvard Munch har bl.a. uttalt om Grand Café at den var «... i gamle dager byens dagligstue – der følte man hovedstaden på pulsen.» Knut Hamsun oppgav Grand Café som sin adresse høsten 1895. Henrik Ibsen hadde sin daglige gang på Grand Café fra slutten av 1890-årene og frem til sin død; her hadde han sin egen stol med navneplate på. Stolen står i dag i Bymuseet. En kopi, og andre minner om dikteren, er plassert i et hjørne av kafeen, nær det stedet han opprinnelig satt.

I 1957 ble Rokokkosalen ødelagt av brann og en ny bygning mot Rosenkrantz’ gate ble oppført 1958 etter tegninger av arkitekt F. S. Platou. Bankett- og festsalen som skulle erstatte Rokokkosalen ble innredet i moderne stil. «Palmen» (Palmehaven) er navnet på en restaurant i hotellets første etasje. «Kjelleren» ble åpnet 1934, med veggdekorasjoner av bl.a. Yngve Anderson. Den var en tid dansebar under navnet «Bonanza». 1983 ble Speilen nedlagt som åpen restaurant og trukket inn i selskapsavdelingen.

I 1975 fikk hotellet en ny utvidelse mot Arbeidergata (ark. F. S. Platou) og i Karl Johans gate 27, med «Restaurant og bar Etoile», kurs- og konferansesenter og trimavdeling med svømmebasseng. Samtidig ble tårnsuiten innredet.

Hotellet har gjennom årene hatt mange berømte gjester, bl.a. alle mottagere av Nobels fredspris; de har skrevet sine navn i hotellets autografalbum, som oppbevares som et klenodium. Fakkeltoget under utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember passerer Grand Hotel, og fredsprisvinnerne hilser toget fra balkongen.

.