Forskjell mellom versjoner av «Grøndahl & Søn»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Grøndahl & Søn,''' tidligere trykkeri og forlag etablert av Christopher Grøndahl (1784–1864), som i 1812 fikk bevilling av Frederik 6. til å overta trykkerivirksomheten presten Niels Wulfsberg startet i [[Rådhusgata]] i 1809. Firmaet holdt senere en kort periode til i [[Karl Johans gate]] 21, før det i 1818 kom til [[Tollbugata]] 27, som ble tilholdssted helt til 1935. Grøndahl hadde i 1814 en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, som etterpå ble brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge. Han trykket også Norges lover, utgav almanakken og var trykker for den første bibel som ble trykt i Norge. Som venn av Hans Nielsen Hauge trykket han mange av hans bøker, religiøse skrifter var i det hele en stor del av virksomheten. Grøndahl bodde fra 1822 på eiendommen [[Bakkehaugen gård|Bakkehaugen]], som han kjøpte av Hauge. Carl Grøndahl (1843–1935), grunnleggerens barnebarn, ble medeier i firmaet i 1874, som da fikk navnet Grøndahl & Søn. Han startet i 1876 også bokhandelvirksomhet. | |
| − | Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeri og forlag inn i sin nye eiendom i Munkedamsveien 35, mens bokhandelen flyttet til Øvre Slottsgate 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av [[ | + | Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeri og forlag inn i sin nye eiendom i [[Munkedamsveien]] 35, mens bokhandelen flyttet til [[Øvre Slottsgate]] 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av [[Fabritius & Sønner|Fabritius]], mens bokhandelen ble avviklet midt i 1970-årene. Grøndahl & Søn Forlag – som hadde hovedvekt på faglitteratur – ble i 1990 overtatt av [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens Forlag]] og året etter sammenslått med Dreyers Forlag til Grøndahl & Dreyers Forlag. Dette ble i 1999 inkorporert i Cappelen. |
| − | – '''35'''. Grøndahls trykkeri, en forretnings- og industribygning fra 1934. Her var det to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne. | + | – '''35'''. Grøndahls trykkeri, en forretnings- og industribygning fra 1934. Her var det to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne. |
| − | + | [[Kategori:Bedrifter]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 16. jul. 2018 kl. 12:22
Grøndahl & Søn, tidligere trykkeri og forlag etablert av Christopher Grøndahl (1784–1864), som i 1812 fikk bevilling av Frederik 6. til å overta trykkerivirksomheten presten Niels Wulfsberg startet i Rådhusgata i 1809. Firmaet holdt senere en kort periode til i Karl Johans gate 21, før det i 1818 kom til Tollbugata 27, som ble tilholdssted helt til 1935. Grøndahl hadde i 1814 en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, som etterpå ble brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge. Han trykket også Norges lover, utgav almanakken og var trykker for den første bibel som ble trykt i Norge. Som venn av Hans Nielsen Hauge trykket han mange av hans bøker, religiøse skrifter var i det hele en stor del av virksomheten. Grøndahl bodde fra 1822 på eiendommen Bakkehaugen, som han kjøpte av Hauge. Carl Grøndahl (1843–1935), grunnleggerens barnebarn, ble medeier i firmaet i 1874, som da fikk navnet Grøndahl & Søn. Han startet i 1876 også bokhandelvirksomhet.
Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeri og forlag inn i sin nye eiendom i Munkedamsveien 35, mens bokhandelen flyttet til Øvre Slottsgate 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av Fabritius, mens bokhandelen ble avviklet midt i 1970-årene. Grøndahl & Søn Forlag – som hadde hovedvekt på faglitteratur – ble i 1990 overtatt av J. W. Cappelens Forlag og året etter sammenslått med Dreyers Forlag til Grøndahl & Dreyers Forlag. Dette ble i 1999 inkorporert i Cappelen.
– 35. Grøndahls trykkeri, en forretnings- og industribygning fra 1934. Her var det to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne.