Forskjell mellom versjoner av «Gjersjøelva»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til [[Bunnefjorden]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Oppegård (Nordre Follo) kommune.  
+
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til [[Bunnefjorden]], tidligere kalt [[Hvitebjørnselva]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.  
  
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom fra ca. 1700 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet.  
+
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom fra ca. 1700 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.  
  
 
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.
 
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2021 kl. 19:09

Gjersjøelva, elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til Bunnefjorden, tidligere kalt Hvitebjørnselva. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.

Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom fra ca. 1700 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.

I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.