Forskjell mellom versjoner av «Gjersjøelva»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
m (KAT flyttet siden Gjersøjelva til Gjersjøelva (opprinnelig) uten å etterlate en omdirigering)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjersjøelva''', renner fra Gjersjøen i Oppegård kommune og nordover til Bunnefjorden. Gjersjøelva er 2.5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Oppegård kommune. I kommuneplanen er området avsatt til landbruk, natur og friluftsliv.
+
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Oppegård kommune og nordover til [[Bunnefjorden]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Oppegård (Nordre Follo) kommune.  
  
Landskapet heller flere steder bratt ned mot elven som gjorde det mulig å kontrollere elven på en slik måte at den tidlig ble tatt i bruk til utnyttelse av vannkraften. Den nederste 1.5 km av elven har en industrihistorie på over 450 år med 4 oppgangssager, 2 møller, ett kruttverk og 2 kraftstasjoner. Alle installasjoner var på elvens vestre side eller gamle Hvitebjørns eie, og Gjersjøelva het derfor i tidligere tider Hvitebjørnelva. Tilgangen tømmer og vannkraft skapte store verdier for eierne som eksporterte trevirke til hele Europa, og Ljansgodset ble med dette en av Norges viktigste eiendommer gjennom tidene.  
+
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom fra ca. 1700 én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet.  
  
Cistercienserne som holdt til i klosteret på Hovedøya, bygde den første oppgangssagen i Gjersjøelva. I gamle papirer omtales denne som den første i sitt slag i landet, ca. 1400, eller tidlig på 1500 tallet. Det som er sikkert er at Gjersjøelva har landets eldste sagfundamenter med ruiner etter de første sagene som fremdeles ligger godt bevart i nedre del av elven.
+
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose som ble nedlagt i 2007.
 
Gjersjøelva natur- og kulturpark har anlagt natursti langs elvas kulturminner med gamle bilder og informasjonstavler som blir benyttet av mange. Stien går igjennom Follos største svartorskog samt det området i Oppegård kommune som er rikest på biologisk mangfold.
 
Oppegård Jeger- og fiskerforening har med mange fiskestelltiltak sørget for god oppgang av laks og sjøørret hver høst til glede for både fiskere og skuelystne.
 
Gjersjøelva natur- og kulturpark har bygd oppgangssag og kvernhus som viser hvordan vannkraften ble utnyttet i tidligere tider. En gammel arbeiderbolig på over 400 m2 er omgjort til et lokalhistorisk museum der industrihistorien i Gjersjøelva og hovedhuset i Hvervenbukta som brant i 1913, er en viktig del av utstillingen.
 
 
[[Kategori:Elver og bekker]]
 
[[Kategori:Elver og bekker]]
 +
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]

Revisjonen fra 28. jan. 2019 kl. 21:11

Gjersjøelva, elv som renner fra Gjersjøen i Oppegård kommune og nordover til Bunnefjorden. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Oppegård (Nordre Follo) kommune.

Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom fra ca. 1700 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet.

I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.