Gjøvikbanen

Revisjon per 8. des. 2017 kl. 15:26 av Øyvind (diskusjon | bidrag) (lagt inn ny artikkel)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

GjGjøvikbanenøvikbanen åpnet 1900. De to første årene var Grefsen Gjøvikbanens endestasjon, inntil innføringen til Østbanen via Etterstadskjæringen var ferdig. 1900 åpnet også godsforbindelsen Grefsen–Alnabru (Alnabanen), som var ment som første etappe av en ennå ikke realisert nordre ringbane Alnabru–Grefsen–Majorstua–Bestum. Banen elektrifisert (til Jaren) 1961. Dobbelstspor Oslo Ø–Tøyen 1961; videre til Grefsen året etter. Stasjoner og stoppesteder innenbys: Tøyen (opprettet 1904 som Tøien, Tøyen fra 1921), Grefsen (opprettet 1900), Nydalen (1947), Kjelsås (opprettet 1900 som Kjelsaas, Kjelsås fra 1921), Sandermosen (1909), Snippen (1945) og Movatn (1927).

Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt, og fra 2006 overtok selskapet NSB Anbud AS all trafikk på banen. 1. januar 2008 skiftet selskapet navn til NSB Gjøvikbanen AS. Ni motorvognsett av type 69 ble ombygd for bruk i alle tog på banen, slik at det i dag ikke lenger er noe skille mellom lokal- og mellomdistansetog. Konkurranseutsettingen gav et nytt og forbedret ruteopplegg med tog til Hakadal, Jaren og Gjøvik hver 2. time, slik at det ble en fast frekvens på 40 minutter ut fra Oslo. Men etter nedleggelse av en rekke mindre stasjoner, bl.a. Stryken, har banen mistet sin posisjon som «turtog» for turgåere, syklister og skiløpere. Mellom Grefsen og Roa kjører også Bergensbanens godstog. Alle personførende tog til og fra Bergen gikk tidligere på Gjøvikbanen, men fra 1980-årene ble disse togene gradvis flyttet til å gå over Drammen.