Forskjell mellom versjoner av «Geitabru»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Geitabru''', navn på den broen som i middelalder-Oslo førte over [[Alnaelva|Alna]] i fortsettelse av [[Clemensalmenningen]] mot øst. Den lå i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], omtrent på det sted hvor [[Oslo gate]] i dag krysser over jernbanesporene på en moderne bro. Plassen og amfiet nordvest for Geitabru, i krysset mellom [[Oslo gate]], [[Kanslergata]] og [[Saxegaardsgata]] heter [[Erik Schias plass]]. | + | '''Geitabru''', navn på den broen som i middelalder-Oslo førte over [[Alnaelva|Alna]] i fortsettelse av [[Clemensalmenningen]] mot øst. Den lå i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], omtrent på det sted hvor [[Oslo gate]] i dag krysser over jernbanesporene på en moderne bro. Plassen og amfiet nordvest for Geitabru, i krysset mellom [[Oslo gate]], [[Kanslergata]] og [[Saxegaardsgata]] heter [[Erik Schias plass]]. Geitabru har fått [[Blå skilt|blått skilt]], satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]. |
Geitabru var i middelalderen et strategisk viktig sted, nevnt i sagaene. Det var her Håkon Håkonsson rykket inn i byen og hadde den første trefningen med hertug Skules menn ved påsketider i 1240. Det forklarer at kongen etter slaget skal ha reist et forsvarstårn på vestbredden av Alna, omtrent der han selv trengte inn i byen. Den helt presise plasseringen av Geitabru er vanskelig å fastslå, men muligens er noen kraftige tømmerfundamenter som ble funnet omkring 1900, rester etter broen, som ellers kan sees på et maleri av Jacob Coning fra 1699. | Geitabru var i middelalderen et strategisk viktig sted, nevnt i sagaene. Det var her Håkon Håkonsson rykket inn i byen og hadde den første trefningen med hertug Skules menn ved påsketider i 1240. Det forklarer at kongen etter slaget skal ha reist et forsvarstårn på vestbredden av Alna, omtrent der han selv trengte inn i byen. Den helt presise plasseringen av Geitabru er vanskelig å fastslå, men muligens er noen kraftige tømmerfundamenter som ble funnet omkring 1900, rester etter broen, som ellers kan sees på et maleri av Jacob Coning fra 1699. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{#coordinates:primary|59.90400156156726|10.766982436180115|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.90400156156726|10.766982436180115|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 15. jan. 2021 kl. 10:08
Geitabru, navn på den broen som i middelalder-Oslo førte over Alna i fortsettelse av Clemensalmenningen mot øst. Den lå i Gamlebyen, omtrent på det sted hvor Oslo gate i dag krysser over jernbanesporene på en moderne bro. Plassen og amfiet nordvest for Geitabru, i krysset mellom Oslo gate, Kanslergata og Saxegaardsgata heter Erik Schias plass. Geitabru har fått blått skilt, satt opp av Selskabet for Oslo Byes Vel.
Geitabru var i middelalderen et strategisk viktig sted, nevnt i sagaene. Det var her Håkon Håkonsson rykket inn i byen og hadde den første trefningen med hertug Skules menn ved påsketider i 1240. Det forklarer at kongen etter slaget skal ha reist et forsvarstårn på vestbredden av Alna, omtrent der han selv trengte inn i byen. Den helt presise plasseringen av Geitabru er vanskelig å fastslå, men muligens er noen kraftige tømmerfundamenter som ble funnet omkring 1900, rester etter broen, som ellers kan sees på et maleri av Jacob Coning fra 1699.
Geitabru er fra 1989 også navn på den moderne broen i Oslo gate.