Gaustad sykehus

Revisjon per 2. jan. 2021 kl. 21:30 av Hans-Henrik (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Gaustad sykehus. Portbygningen. - Foto Ukjent fotograf ( Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Gaustad sykehus, Sognsvannsveien 21, er et psykiatrisk sykehus på Gaustad. Sykehuset er en del av Oslo universitetssykehus HF og tilbyr en rekke tjenester innenfor behandling av psykisk helse, rus og avhengighet. Det omfatter i 2020 24 avdelinger fordelt på ni bygninger. 

Historikk

Gaustad var Norges første formålsbygde psykiatriske sykehus, ble initiert av grunnleggeren av det moderne norske sinnssykevesen, Herman Wedel Major (1814–54) og tegnet av Majors svoger, den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Planleggingen begynte i 1844, og sykehuset ble åpnet for pasienter 1. oktober 1855. 

Det opprinnelige anlegget, oppført med upusset tegl i fasadene, er et fremtredende verk i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Asylet er orientert omkring en midtakse definert av en høyreist administrasjonsbygning. Vinklet ut fra midtaksen ligger på hver side av denne tre parallelle toetasjes langfløyer (de to nordligste fløyene er revet). Fløyene er innbyrdes bundet sammen av en halvåpen kolonnade som dels gir overdekket intern forbindelse mellom avdelingene, dels skiller midtaksens driftssone fra pasientenes gårdsrom. Hver fløy avsluttes med et tårnkarnapp i hvert ytre hjørne, kronet med spisse sekskantede tårnhjelmer. Administrasjonsbygningen, innenfor en liten forplass med springvann, utgjør anleggets hovedinngang og knutepunkt. Et majestetisk tårn med blindarkader, kobberhette og spir danner front. Litt vest for hovedanlegget finner vi direktørboligen, også denne tegnet av Schirmer. Det opprinnelige anlegget med flere senere tilføyelser er fredet.

Da Major presenterte prosjektet i Ugeskrift for Medicin og Pharmaci i 1845, introduserte han samtidig nye europeiske behandlingsidealer for et norsk publikum. Pasientene skulle verken straffes eller sperres inne, men behandles gjennom beskyttende avsondring, riktig kategorisering og meningsfull sysselsetting. Gaustad lå passe langt fra byen til å oppfylle kravet om avsondring, og gårdens hager, jorder og skog ga tilgang på meningsfulle arbeidsoppgaver for pasientene. Og arkitekturen støtter opp, «med sitt monumentale, men vennlige uttrykk, oversiktlige avdelinger og mange hager og gårdsrom,» skriver Schirmers biograf, Mari Hvattum, idet hun siterer Majors forhåpning: «Efterhaanden vil det hele indre Liv, som hersker i Asylet, imponere [pasientene] ved sin rolige Orden og umærkelig føre dem med sig i Asylets stille, regelmæssige, maskinartede Gang». 

Opprinnelig var Gaustad dimensjonert for 300 pasienter. Pasienttallet økte lenge uten at reelle bygningsmessige utvidelser fant sted. Først i 1919 ble det tatt skritt til en betydelig utvidelse i form av tre nye økonomibygninger og tre større sykebygninger nord for det eldre anlegget, bl.a. Kristian Biongs kjøkkenbygning (G12) og epidemibygning (G20), begge fra 1927, samt samme arkitekts pasientbygning (G19) fra 1922. Bygningene er både tilpasset den eldre bebyggelsen (gjennom form- og materiallikhet) og landskapet (holdt lave på tross av relativt mange bruksetasjer). Fra 1920-tallet stammer også Victor Nordans to villaer for formuende privatpasienter, begge oppført syd for det eldste anlegget: Jørstadvillaen (G30) mot øst og Bergvillaen (G29) mot vest. 

Etter utvidelsene på 1920-tallet hadde sykehuset plass til 600 pasienter, men på 1950-tallet var overbelegget blitt påtakelig, og på 1960-tallet kom en ny byggeperiode. Nå ble formlikheten forlatt, men man beholdt murstein som gjennomgående fasademateriale. G21 fra 1963 er et godt eksempel på at arkitektene underordnet seg det gamle anlegget.  Det store velferdsbygget og hjelpepleierskolen (G10) ble oppført i henholdsvis 1968 og 1972. Det ble også fortløpende oppført andre bygninger, blant annet en del personalboliger.  

Fra 1980-tallet oppsto et nytt behandlingstilbud for rusmisbrukere. Den gamle direktørboligen (G22) ble først tatt i bruk til dette formålet, men i 1992 sto «Nye Veksthuset» (G23) ferdig. Bygningen var spesialtegnet for formålet. Den har særlig helsehistorisk interesse idet behandlingsfilosofien er tydelig utfelt i arkitekturen. De to overgangsboligene Aurora og Mistral (G15, G16) ble oppført parallelt. 

Siden 1985 har sykehuset vært en del av den psykiatriske helsetjenesten i Oslo med lokalt opptaksområde. I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under Aker sykehus som egen psykiatrisk divisjon. I 2004 skiftet virksomheten på Gaustad igjen navn, denne gangen til Klinikk for psykisk helse. Klinikken, som nå er en del av Oslo universitetssykehus HF, Aker, hadde administrasjon og avdelinger for psykosebehandling, alderspsykiatri og spesialpoliklinikker samt spesialiserte sentra på Gaustad. Sykehuset har enkelte spesialfunksjoner som dekker større områder, f.eks. døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebyggende enhet samt katastrofepsykiatri.

Sykehuset var eid av Staten til det ble overtatt av Oslo kommune i 1985. I og med sykehusreformen i 2002 ble eierskapet igjen statlig.

Gaustad sykehus museum ble etablert i kjellerlokaler i Tårnbygget i 1990.