Forskjell mellom versjoner av «Gamle Oslo (bydel)»

Linje 30: Linje 30:
  
 
[[Helsfyr dppage3]]
 
[[Helsfyr dppage3]]
 +
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Revisjonen fra 19. jan. 2018 kl. 08:17

Gamle Oslo, administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til Sentrum i Akerselva i vest til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Nordstrand i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i Ekeberg-skråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken. Bydelen omfatter Grønland, nedre del av Tøyen og havneområdene på østsiden av Bjørvika i vest, lenger øst Kampen, Vålerengen, Gamlebyen og Kværnerdalen, og helt i øst, mellom Gjøvikbanen og Ring 3, Brynseng, Etterstad, Helsfyr og Ensjø som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Grünerløkka i nord og Alna i øst.

Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel Helsfyr–Sinsen, likeledes med en del av Ekebergskråningen fra tidligere bydel Ekeberg–Bekkelaget, samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel Bygdøy–Frogner. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km2) og 42 569 innbyggere (2010).

Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i Gjøvikbanens trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte Utsikten/Konows gate. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km2 og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

Navn og logo. Navnet Gamle Oslo ble laget i forbindelse med navnsettingen av bydelene ved innføringen av bydelsforvaltningen i 1988. Navnet har sammenheng med at middelalderens Oslo i sin helhet lå innenfor denne bydelens grenser. Dette var for øvrig den viktigste begrunnelsen for at øyene med bl.a. klosterruinene på Hovedøya ble overført til Gamle Oslo ved bydelsreformen i 2004. Av samme grunn fikk bydelen ved denne reformen nr. 1 i rekkefølgen blant Oslos bydeler. Navnet Oslo var for øvrig knyttet til Gamlebyen i perioden 1624–1924, da byen het Christiania, senere Kristiania. Bydelslogoen viser en bysilhuett med et stiplet gatenett under; sistnevnte indikerer at det fortsatt er betydelige bygningsrester fra middelalderen i Gamlebyen som ikke er avdekket ved utgravninger.

Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Her er det betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst på Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved Kampens park, Tøyen T-banestasjon og på Galgeberg. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, Valle-Hovin, mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. på Grønland, Ensjø og i Kværnerdalen). Det har resultert i at bydelen i tiårsperioden 1999–2009 hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I bydelen ligger ellers flere av områdene som inngår i den planlagte utbyggingen av fjordbyen.

Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i Lodalen og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området Ensjø–Helsfyr–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. Politihuset i Oslo og Oslo fengsel, i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på Oslo S, og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, Klima- og forurensningsdirektoratet, mv. Gamle Oslo er nr. 4 av bydelene etter antall arbeidsplasser. I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som Valle-Hovin med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom og flerbrukshallen Vallhall (Vålerenga fotball), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ligger Munch-museet. Omfattende planer fra 2009 innebærer å flytte Universitetets oldsakssamlinger med bl.a. Vikingskipene, likeledes Kunstindustrimuséet og Munch-museet, til området mellom operaen i Bjørvika og middelalderparken i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også Hovedøya atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).

Befolkningsforhold. Gamle Oslo har med 5,71 innbyggere per dekar den minste botettheten blant bydelene i Indre by (7,10 innbyggere per dekar i Indre by som helhet), men ligger likevel klart over byen som helhet, som har 3,83 innbyggere per dekar ekskl. Marka (2010). Den lave botettheten i bydelen har bl.a. sammenheng med at øyene i fjorden hører til bydelen, likeledes bydelens store havne- og jernbaneområder. Den omfattende byfornyelsen i Gamle Oslo siden først på 1980-tallet har gitt bydelen en befolkningsvekst på 28,5 % i perioden 2000–10, den største veksten blant bydelene i denne perioden. Veksten var i samme periode 15,6 prosent i hele Oslo.

Gamle Oslo hadde på 1990-tallet størst andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre med bakgrunn fra ikke-vestlige land, men fra omkring 2000 har denne andelen vært i tilbakegang. I 2010 var 27,4 % av Gamle Oslos befolkning innvandrere etter denne definisjonen (20,0 % i hele Oslo), og ytterligere 8,0 % hørte til innvandrerbefolkningen, men hadde bakgrunn fra vestlige land. Dette gir en samlet andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i Gamle Oslo på 35,3 % mot 27,3 % Oslo som helhet. Fem bydeler hadde dette året en større andel innvandrere, Søndre Nordstrand og de fire bydelene i Groruddalen.

Samferdsel. Gjennom nordre del av bydelen fører de østgående T-banelinjene med fem stasjoner i bydelen, Grønland, Tøyen, Ensjø, Helsfyr og Brynseng. Bare de to førstnevnte av disse stasjonene trafikkeres av alle de seks T-banelinjene. Lenger sør fører to sporvognslinjer over Grønland og Gamlebyen, fra henholdsvis Rikshospitalet og Majorstuen via Jernbanetorget til Ljabru. Gjennom bydelen går ellers en rekke både lokale og regionale bussruter; viktigst av disse etter antall reiser er Helsfyr–Stortorget–Nydalen. Viktigste tverrgående bussrute er linjen Galgeberg–Torshov–Majorstua–Skøyen som følger Kjølberggata (Ring 2).

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E 18 (Mosseveien) som går gjennom Gamlebyen og under Bjørvika (fra 2010) og Oslo sentrum i tunnel og Rv. 190 som fører fra E 6 på Alnabru over Helsfyr og via Vålerenga- og Ekebergtunnelene til E 18 på Sørenga. Fra sør leder foruten Mosseveien også flere andre viktige veier gjennom Gamle Oslo (regnet fra vest): Kongsveien og Ekebergveien fra Nordstrandplatået og veien gjennom Svartdalstunnelen fra E 6 på Ryen. Fra sørøst og øst fører Tvetenveien og Østensjøveien til Ring 3 og til Rv. 190 på Helsfyr. Viktigste tverrforbindelse foruten Ring 3 er Ring 2 nedenfor Kampen, samt Grenseveien som fører nordover fra Helsfyr, mellom de to ringveiene. Det foregår omfattende omlegginger av hovedveisystemet – og i atskillig grad også i kollektivtilbudet – i de sentrumsnære delene av bydelen med ferdigstillelsen av tunnelen under fjorden i Bjørvika.

Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger i Platous gate på Grønland. Viktigste strøksgate er Grønland/Grønlandsleiret, dels også tverrgatene til denne; lokale forretnings- og servicesentre på Tøyen og Helsfyr. GTh

Referanser i denne artikkelen

Hovedøya

Referanser til denne artikkelen

Helsfyr dppage3