Forskjell mellom versjoner av «Gamle Aker kirkegård»

Revisjonen fra 25. jan. 2019 kl. 19:15

Gamle Aker kirkegård, Akersbakken 26, bydel St. Hanshaugen, har et areal på 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt Gamle Aker kirke ble opprettet ca. 1100. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på Akershus festning. Den østre delen ned mot Maridalsveien ble anlagt 1837 av Aker kommune til kolerabegravelser, utvidet 1844. 1861 ble kirkegården overtatt av Christiania kommune, men Aker hadde fortsatt bruksrett. Kirkegården ble utvidet 1918 og 1923, og i 1929 ble et nytt område avsatt til krematorium. Deler av det sist innkjøpte området ble opparbeidet til urnelund 1941–48.

På kirkegårdens høyeste punkt er det anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne», billedhugger og opprinnelsesår ukjent. Av personer som er gravlagt på kirkegården, kan nevnes forfatteren og embetsmannen Envold de Falsen (1755–1808), legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), astronomen professor Christopher Hansteen (1784–1873), statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), skolemannen Hans Siewers (1828–1905), pressemannen Lars Holst (1848–1915) og maleren Ulrik Hendriksen (1891–1960).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Gamle Aker kirkegård''', [[Akersbakken]] 26, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]]. Areal 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt [[Gamle Aker kirke]] ble opprettet ca. 1100. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Den østre delen mot [[Maridalsveien]] ble anlagt 1837 av Aker kommune til kolerabegravelser, utvidet 1844. 1861 ble kirkegården overtatt av Christiania kommune, men Aker hadde fortsatt bruksrett. Kirkegården ble utvidet 1918 og 1923. 1929 nytt område til krematorium. Deler av det sist innkjøpte området ble opparbeidet til urnelund 1941–48. På kirkegårdens høyeste punkt er det anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne», billedhugger og opprinnelsesår ukjent. Av personer som er gravlagt på kirkegården, kan nevnes forfatteren og embetsmannen Envold de Falsen (1755–1808), legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), astronomen professor Christopher Hansteen (1784–1873), statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), skolemannen Hans Siewers (1828–1905), pressemannen Lars Holst (1848–1915) og maleren Ulrik Hendriksen (1891–1960).
+'''Gamle Aker kirkegård''', [[Akersbakken]] 26, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], har et areal på 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt [[Gamle Aker kirke]] ble opprettet ca. 1100. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Den østre delen ned mot [[Maridalsveien]] ble anlagt 1837 av Aker kommune til kolerabegravelser, utvidet 1844. 1861 ble kirkegården overtatt av Christiania kommune, men Aker hadde fortsatt bruksrett. Kirkegården ble utvidet 1918 og 1923, og i 1929 ble et nytt område avsatt til krematorium. Deler av det sist innkjøpte området ble opparbeidet til urnelund 1941–48.
+På kirkegårdens høyeste punkt er det anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne», billedhugger og opprinnelsesår ukjent. Av personer som er gravlagt på kirkegården, kan nevnes forfatteren og embetsmannen Envold de Falsen (1755–1808), legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), astronomen professor Christopher Hansteen (1784–1873), statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), skolemannen Hans Siewers (1828–1905), pressemannen Lars Holst (1848–1915) og maleren Ulrik Hendriksen (1891–1960).
 [[Category:Gravlunder og krematorier]]
+[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]