Forskjell mellom versjoner av «Egertorget»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (28 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Egertorget | + | [[Fil:Tram at Egertorget in 1907.jpeg|miniatyr|600x600pk|''Egertorget i 1907 med trikk i Karl Johans gate. Foto Ander Beer Wilse / Public Domain'' ]] |
| − | Sentrum, er | + | '''Egertorget''', Sentrum, en plass midt i sentrum som ikke er et torg, men en liten utvidelse av [[Karl Johans gate]] mellom [[Øvre Slottsgate]] og [[Akersgata]]. Egertorget fikk sin form da de to delene av nåværende Karl Johans gate (Slotsveien fra vest og [[Østre Gade|Østre gade]] fra øst) ble sammenføyd i 1840-årene. Egertorget og gatene rundt er gågater og et av byens travleste strøk med nedgang til T-bane og stor gangtrafikk i mange retninger. |
| − | + | ''Navnet'' skriver seg fra brødrene Herman (1816–83) og Thorvald (1827–1901) Eger, som bodde i «Egergården» (Akersgata 22, nå Karl Johans gate 20) og var eiere av [[Egers Bryggeri]] til 1870. Bryggeriet lå i det som nå er den øvre delen av [[Teatergata]]. | |
| − | + | ''Bygninger m.m.:'' | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | + | Inntil gategjennombruddet 1840 lå «Egergården» og «Stabellgården» og stengte gateløpet ([[Stabelkroken]]). «Egergården» ble gjenoppført etter at Karl Johans gate var forbundet med Østre gate. Den ble i 1890-årene om- og påbygget av konsul Louis Samson. Sønnen Wilhelm Bismarck Samson etablerte i 1894 bakeriet som fremdeles har utsalg på hjørnet mot Egertorget. | |
| − | + | Fra det nåværende Egertorget til [[Lille Grensen]] gikk smuget [[Krøllen]], før de to delene av dagens Karl Johans gate ble sammenføyd. | |
| − | [[Karl Johans gate]] | + | Ved Egertorget ligger [[Horngården]], byens første høyhus fra 1929–30. På hjørnet av Karl Johans gate og Øvre Slottsgate satte [[Freia]] opp byens første store lysreklame i 1909, med mange hundre lyspærer. Denne lysreklamen er senere fornyet en rekke ganger. |
| + | |||
| + | Egertorget var i flere år skjemmet av en «hatt» over nedgangen til T-banen, fjernet ved gjenåpningen av [[Stortinget stasjon]] 1987. | ||
| + | [[Kategori:Gater]] | ||
| + | [[Category:Plasser]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.912842378671556|10.741914510726929|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 21. mar. 2021 kl. 16:04
Egertorget, Sentrum, en plass midt i sentrum som ikke er et torg, men en liten utvidelse av Karl Johans gate mellom Øvre Slottsgate og Akersgata. Egertorget fikk sin form da de to delene av nåværende Karl Johans gate (Slotsveien fra vest og Østre gade fra øst) ble sammenføyd i 1840-årene. Egertorget og gatene rundt er gågater og et av byens travleste strøk med nedgang til T-bane og stor gangtrafikk i mange retninger.
Navnet skriver seg fra brødrene Herman (1816–83) og Thorvald (1827–1901) Eger, som bodde i «Egergården» (Akersgata 22, nå Karl Johans gate 20) og var eiere av Egers Bryggeri til 1870. Bryggeriet lå i det som nå er den øvre delen av Teatergata.
Bygninger m.m.:
Inntil gategjennombruddet 1840 lå «Egergården» og «Stabellgården» og stengte gateløpet (Stabelkroken). «Egergården» ble gjenoppført etter at Karl Johans gate var forbundet med Østre gate. Den ble i 1890-årene om- og påbygget av konsul Louis Samson. Sønnen Wilhelm Bismarck Samson etablerte i 1894 bakeriet som fremdeles har utsalg på hjørnet mot Egertorget.
Fra det nåværende Egertorget til Lille Grensen gikk smuget Krøllen, før de to delene av dagens Karl Johans gate ble sammenføyd.
Ved Egertorget ligger Horngården, byens første høyhus fra 1929–30. På hjørnet av Karl Johans gate og Øvre Slottsgate satte Freia opp byens første store lysreklame i 1909, med mange hundre lyspærer. Denne lysreklamen er senere fornyet en rekke ganger.
Egertorget var i flere år skjemmet av en «hatt» over nedgangen til T-banen, fjernet ved gjenåpningen av Stortinget stasjon 1987.