Forskjell mellom versjoner av «Drammenbanen»

 
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Lierbanen up Lierdalen.jpeg|miniatyr|600x600pk|Drammenbanen i Lieråsen. ]]
+
[[Fil:Lierbanen up Lierdalen.jpeg|miniatyr|600x600pk|Drammenbanen i Lieråsen. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum ]]
 
'''Drammenbanen,''' jernbanelinjen Christiania/Oslo–Drammen, åpnet 1872. Denne banen var opprinnelig smalsporet (sporvidde 1067 mm) og fikk endepunkt ved Christiania [[Vestbanestasjonen|Vestbanestation]] i [[Pipervika]]. I årene 1917–22 skjedde en omfattende ombygging fra enkeltsporet dampdrevet smalspor til dobbeltsporet elektrifisert normalspor. Stasjoner og stoppesteder innenfor nåværende bygrenser: [[Skarpsno stasjon|Skarpsno]] (opprettet 1882, nedlagt 1973), [[Skøyen stasjon|Skøyen]] (opprettet 1872 som Tyskestranden, Bygdø fra 1876, Skøien fra 1903 og Skøyen fra 1921) og [[Bestun stasjon|Bestun]] (opprettet 1884 som Vækerø, Bestum 1894, Bestun 1922, nedlagt 1973). Til [[Jubileumsutstillingen]] i Frognerparken 1914 ble det anlagt et sidespor fra Skarpsno gjennom [[Nobels gate]].  
 
'''Drammenbanen,''' jernbanelinjen Christiania/Oslo–Drammen, åpnet 1872. Denne banen var opprinnelig smalsporet (sporvidde 1067 mm) og fikk endepunkt ved Christiania [[Vestbanestasjonen|Vestbanestation]] i [[Pipervika]]. I årene 1917–22 skjedde en omfattende ombygging fra enkeltsporet dampdrevet smalspor til dobbeltsporet elektrifisert normalspor. Stasjoner og stoppesteder innenfor nåværende bygrenser: [[Skarpsno stasjon|Skarpsno]] (opprettet 1882, nedlagt 1973), [[Skøyen stasjon|Skøyen]] (opprettet 1872 som Tyskestranden, Bygdø fra 1876, Skøien fra 1903 og Skøyen fra 1921) og [[Bestun stasjon|Bestun]] (opprettet 1884 som Vækerø, Bestum 1894, Bestun 1922, nedlagt 1973). Til [[Jubileumsutstillingen]] i Frognerparken 1914 ble det anlagt et sidespor fra Skarpsno gjennom [[Nobels gate]].  
  
 
[[Vestbanestasjonen]] og strekningen fra denne til [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] ble nedlagt 1989; noe godstransport til og fra [[Filipstadkaia]] fortsatte til 2008. Driftsstasjonen på Filipstad brukes nå kun til oppstilling av lokaltogsmateriell. Strekningen vest for Skøyen inngår siden 1980 som en del av lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Drammen/Spikkestad; for øvrig brukes traseen også til fremføring av fjerntog til Vestfold, til Kristiansand/Stavanger og til Bergen via Drammen–Hønefoss.
 
[[Vestbanestasjonen]] og strekningen fra denne til [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] ble nedlagt 1989; noe godstransport til og fra [[Filipstadkaia]] fortsatte til 2008. Driftsstasjonen på Filipstad brukes nå kun til oppstilling av lokaltogsmateriell. Strekningen vest for Skøyen inngår siden 1980 som en del av lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Drammen/Spikkestad; for øvrig brukes traseen også til fremføring av fjerntog til Vestfold, til Kristiansand/Stavanger og til Bergen via Drammen–Hønefoss.
 
[[Kategori:Jernbane]]
 
[[Kategori:Jernbane]]

Nåværende revisjon fra 1. okt. 2020 kl. 08:03

Drammenbanen i Lieråsen. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Drammenbanen, jernbanelinjen Christiania/Oslo–Drammen, åpnet 1872. Denne banen var opprinnelig smalsporet (sporvidde 1067 mm) og fikk endepunkt ved Christiania Vestbanestation i Pipervika. I årene 1917–22 skjedde en omfattende ombygging fra enkeltsporet dampdrevet smalspor til dobbeltsporet elektrifisert normalspor. Stasjoner og stoppesteder innenfor nåværende bygrenser: Skarpsno (opprettet 1882, nedlagt 1973), Skøyen (opprettet 1872 som Tyskestranden, Bygdø fra 1876, Skøien fra 1903 og Skøyen fra 1921) og Bestun (opprettet 1884 som Vækerø, Bestum 1894, Bestun 1922, nedlagt 1973). Til Jubileumsutstillingen i Frognerparken 1914 ble det anlagt et sidespor fra Skarpsno gjennom Nobels gate.

Vestbanestasjonen og strekningen fra denne til Filipstad ble nedlagt 1989; noe godstransport til og fra Filipstadkaia fortsatte til 2008. Driftsstasjonen på Filipstad brukes nå kun til oppstilling av lokaltogsmateriell. Strekningen vest for Skøyen inngår siden 1980 som en del av lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Drammen/Spikkestad; for øvrig brukes traseen også til fremføring av fjerntog til Vestfold, til Kristiansand/Stavanger og til Bergen via Drammen–Hønefoss.