Forskjell mellom versjoner av «Deutsches Theater»

(Ny side: Deutsches Theater, tyskspråklig scene 1941-1945 i Stortingsgata 16 (det nåværende Hotel Christiania Teater), etablert og ledet av den tyske okkupasjonsmakten. Teateret ble opprinnelig…)
 
 
(12 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Deutsches Theater, tyskspråklig scene 1941-1945 i Stortingsgata 16 (det nåværende Hotel Christiania Teater), etablert og ledet av den tyske okkupasjonsmakten. Teateret ble opprinnelig innviet som Opera Comique i 1918. Siden var salen hjem for Casino Teater 1921-1928 og Casino kino 1928-1941. Initiativet til etableringen kom fra rikskommisær Josef Terboven og var i tråd med propagandapolitikken til Joseph Goebbels. Deutsches Theater var en del av den svært omfattende tyske propagandaen i Norge, innenfor musikk, teater og andre kunstarter, som hadde som formål å vinne det norske folk for nazismen. Men det var i hovedsak en scene for tyskere, og å overvære forestillinger og konserter her var å innta en rolle som kollaboratør, i beste fall stripet. Teateret fikk det formelle navnet Nationaltheater Nye Scene etter at Terbovens teatersatsning hadde begynt på Nationaltheatret. Salen ble rikt dekorert, og Reichskommissar Terboven fikk en egen losje. Arkitekten var tysk, og interiøret i sen nyklassisisme er karakteristisk for nazitiden, bortsett fra at det nå er malt i sterke farger.I praksis var det bare to sesonger med teatervirksomhet her, fra innvielsen 7. juni 1941 og til det tyske ensemblet ble sendt hjem i august 1944 for å gjøre tjeneste i Hitlers "totale krig". I sesongen 1944-1945 var det stort sett bare konserter her. Orkesteret hadde flere norske medlemmer. Noen få norske artister opptrådte her, . Det holdt til her til 1945 og ble brukt til diverse nazistiske kulturevenementer.  Innredningen er for en stor del beholdt. Etter frigjøringen våren 1945 flyttet Det Norske Teatret inn her.
+
'''Deutsches Theater''', tyskspråklig scene for skuespill, opera, operette og ballett, drevet 1941–1945 i [[Stortingsgata]] 16 (det nåværende [[Hotel Christiania Teater]]) av den tyske okkupasjonsmakten. Teatret ble opprinnelig innviet under navnet [[Opera Comique]] i 1918, siden hadde det vært hjem for [[Casino Teater]] 1921–1928 og [[Casino kino]] 1928–1941. Deutsches Teater var en del av den omfattende tyske satsningen i det okkuperte Norge innenfor musikk, teater og andre kunstarter, men ble i hovedsak en scene for tyskere stasjonert i Norge og for erklærte kollaboratører og deres familier. Orkesteret hadde flere norske medlemmer, men ingen profilerte norske artister opptrådte her. Å overvære forestillingene ble ansett som å vise seg tyskvennlig. 
 +
 
 +
==== Historikk ====
 +
Den tyske teatervirksomheten i den okkuperte hovedstaden ble innledet på [[Nationaltheatret]] med et operagjestespill i oktober 1940. Okkupasjonsmakten hadde også en oppsetning av operetten «Fuglehandleren» av Carl Zeller samme sted med premiere 22. april 1941.   
 +
 
 +
Deretter ble virksomheten flyttet til det nyoppussede teatret i Stortingsgata 16, som fikk navnet ''Nationaltheater Nye Scene – Deutsches Theater in Oslo''. Rikskommisær Josef Terboven hadde overtatt Casino kino tidlig i 1941 og latt den tilbakeføre til teater etter tegninger av den tyske arkitekten Hermann Bartels. Scenen ble utvidet i dybden og en dreiescene installert. Salen ble dekorert i sen nyklassisisme, en stil som var karakteristisk for nazismen, og det kom en losje for Terboven og hans adjutanter og gjester. Deutsches Theater ble innviet 7. juni 1941 med en forestilling av operetten «Smilets land» av Franz Lehár.   
 +
 
 +
Deretter fulgte tre sesonger i full virksomhet med både opera, operette, skuespill, ballett og konserter. Frem til høsten 1942 var det gjerne operetter som stod på programmet, men etter hvert kom også operaoppsetninger. Oppsetningen av «Rosenkavaleren» av Richard Strauss med premiere 23. april 1943 var første gang denne operaen ble spilt på norsk jord.   
 +
 
 +
Den siste forestillingen var med operaen «Tosca» av Giacomo Puccini 17. juni 1944, altså noen dager etter de alliertes landgang i Normandie. I august 1944 ble det tyske ensemblet sendt hjem til Tyskland for å bidra til «den totale krig». En del konserter ble likevel holdt her frem til frigjøringen våren 1945. Etter frigjøringen flyttet [[Det Norske Teatret]] inn.
 +
[[Kategori:Teatre]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Operaer]]

Nåværende revisjon fra 25. apr. 2024 kl. 12:08

Deutsches Theater, tyskspråklig scene for skuespill, opera, operette og ballett, drevet 1941–1945 i Stortingsgata 16 (det nåværende Hotel Christiania Teater) av den tyske okkupasjonsmakten. Teatret ble opprinnelig innviet under navnet Opera Comique i 1918, siden hadde det vært hjem for Casino Teater 1921–1928 og Casino kino 1928–1941. Deutsches Teater var en del av den omfattende tyske satsningen i det okkuperte Norge innenfor musikk, teater og andre kunstarter, men ble i hovedsak en scene for tyskere stasjonert i Norge og for erklærte kollaboratører og deres familier. Orkesteret hadde flere norske medlemmer, men ingen profilerte norske artister opptrådte her. Å overvære forestillingene ble ansett som å vise seg tyskvennlig.

Historikk

Den tyske teatervirksomheten i den okkuperte hovedstaden ble innledet på Nationaltheatret med et operagjestespill i oktober 1940. Okkupasjonsmakten hadde også en oppsetning av operetten «Fuglehandleren» av Carl Zeller samme sted med premiere 22. april 1941.

Deretter ble virksomheten flyttet til det nyoppussede teatret i Stortingsgata 16, som fikk navnet Nationaltheater Nye Scene – Deutsches Theater in Oslo. Rikskommisær Josef Terboven hadde overtatt Casino kino tidlig i 1941 og latt den tilbakeføre til teater etter tegninger av den tyske arkitekten Hermann Bartels. Scenen ble utvidet i dybden og en dreiescene installert. Salen ble dekorert i sen nyklassisisme, en stil som var karakteristisk for nazismen, og det kom en losje for Terboven og hans adjutanter og gjester. Deutsches Theater ble innviet 7. juni 1941 med en forestilling av operetten «Smilets land» av Franz Lehár.

Deretter fulgte tre sesonger i full virksomhet med både opera, operette, skuespill, ballett og konserter. Frem til høsten 1942 var det gjerne operetter som stod på programmet, men etter hvert kom også operaoppsetninger. Oppsetningen av «Rosenkavaleren» av Richard Strauss med premiere 23. april 1943 var første gang denne operaen ble spilt på norsk jord.

Den siste forestillingen var med operaen «Tosca» av Giacomo Puccini 17. juni 1944, altså noen dager etter de alliertes landgang i Normandie. I august 1944 ble det tyske ensemblet sendt hjem til Tyskland for å bidra til «den totale krig». En del konserter ble likevel holdt her frem til frigjøringen våren 1945. Etter frigjøringen flyttet Det Norske Teatret inn.