Forskjell mellom versjoner av «Det Dramatiske Selskab»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Det Dramatiske Selskab i Christiania''' var en teaterforening for amatører som ble stiftet i 1780 av blant andre Bernt Anker, James Collett og Envold de Falsen. Collett lot inrede en enkel teaterscene i plantehuset («Gevæxthuset») på sin eiendom [[Grændsehaven]], som lå der [[Centralteatret]] nå ligger i Akersgata 38. Hovedtyngden av amatørenes repertoar var fransk, men | + | '''Det Dramatiske Selskab i Christiania''' var en teaterforening for amatører som ble stiftet i 1780 av blant andre Bernt Anker, James Collett og Envold de Falsen. James Collett lot inrede en enkel teaterscene i plantehuset («Gevæxthuset») på sin eiendom [[Grændsehaven]], som lå der [[Centralteatret]] nå ligger i Akersgata 38. Hovedtyngden av amatørenes repertoar var fransk, men man spilte også stykker av Ludvig Holberg og av selskapets egne medlemmer, blant annet av Envold Falsen og Bernt Anker. «Røverne» av Friedrich Schilller vakte stor jubel i 1799. De første operaforestillinger på norsk jord foregikk her, da Steffano Pucci i 1794 kom til Christiania fra København med sin operatrupp og ga fire komiske operaer. |
| − | En ny og bedre teaterbygning ble reist på stedet i 1802 etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert. Bygningen kom til å gå under navnet Dramatiken og ble flittig brukt av | + | En ny og bedre teaterbygning ble reist på stedet i 1802 etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert. Bygningen kom til å gå under navnet Dramatiken og ble flittig brukt av Det Dramatiske Selskab i de neste årtiene. Repertoaret ble mer vendt mot det tyskspråklige, med skuespill av Gotthold Ephraim Lessing, Friedrich Schiller, August Wilhelm Iffland og August von Kotzebue. Syngespill ble gitt i samarbeid med Det Musikalske Lyceum, blant annet «Bortførelsen fra serailllet» av Wolfgang Amadeus Mozart i 1815 og «Fjeldeventyret» av Waldemar Thrane i 1825. Repertoaret vitner om at amatørforestillingene kunne være på et høyt nivå. Kong Karl 3 Johan overvar noen av forestillingene under sine besøk i Christiania. |
| + | |||
| + | Etter at Christiania fikk sitt første regulære offentlige teater i 1827 fortsatte amatørselskapet sin virksomhet i Dramatiken. Teatret som Strømberg hadde bygget ble til Christiania Offentlige Theater i 1828, men brant ned i 1835. Dramatiken gjorde da tjeneste som byens offentlig teater 1835-37, før Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig. | ||
| + | |||
| + | I 1838 opphørte teateraktiviteten. Bygningen ble leid ut til omreisende teaterselskaper og til foreninger som arrangerte maskerader og lignende. [[Kunstnerforeningen]], stiftet 1861, holdt sine møter der. I 1863 ble scenen innbygd og salen omdannet til Askers Konsertsalon. Etter enda en ominnredning, ved stadskonduktør Georg Andreas Bull, var det Christiania Haandværksforening (senere [[Oslo Håndverks- og Industriforening]]) som tok bygningen i bruk, inntil denne i 1882 flyttet inn i eget hus. Dramatiken ble revet i 1887 på en sal fra 1826 nær. Denne ble stående innebygd i den nye bygningen som stod ferdig i 1890, først som ølhall under navnet Alhambra og siden ombygd til Centralteatret. | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Revisjonen fra 6. jul. 2019 kl. 17:42
Det Dramatiske Selskab i Christiania var en teaterforening for amatører som ble stiftet i 1780 av blant andre Bernt Anker, James Collett og Envold de Falsen. James Collett lot inrede en enkel teaterscene i plantehuset («Gevæxthuset») på sin eiendom Grændsehaven, som lå der Centralteatret nå ligger i Akersgata 38. Hovedtyngden av amatørenes repertoar var fransk, men man spilte også stykker av Ludvig Holberg og av selskapets egne medlemmer, blant annet av Envold Falsen og Bernt Anker. «Røverne» av Friedrich Schilller vakte stor jubel i 1799. De første operaforestillinger på norsk jord foregikk her, da Steffano Pucci i 1794 kom til Christiania fra København med sin operatrupp og ga fire komiske operaer.
En ny og bedre teaterbygning ble reist på stedet i 1802 etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert. Bygningen kom til å gå under navnet Dramatiken og ble flittig brukt av Det Dramatiske Selskab i de neste årtiene. Repertoaret ble mer vendt mot det tyskspråklige, med skuespill av Gotthold Ephraim Lessing, Friedrich Schiller, August Wilhelm Iffland og August von Kotzebue. Syngespill ble gitt i samarbeid med Det Musikalske Lyceum, blant annet «Bortførelsen fra serailllet» av Wolfgang Amadeus Mozart i 1815 og «Fjeldeventyret» av Waldemar Thrane i 1825. Repertoaret vitner om at amatørforestillingene kunne være på et høyt nivå. Kong Karl 3 Johan overvar noen av forestillingene under sine besøk i Christiania.
Etter at Christiania fikk sitt første regulære offentlige teater i 1827 fortsatte amatørselskapet sin virksomhet i Dramatiken. Teatret som Strømberg hadde bygget ble til Christiania Offentlige Theater i 1828, men brant ned i 1835. Dramatiken gjorde da tjeneste som byens offentlig teater 1835-37, før Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig.
I 1838 opphørte teateraktiviteten. Bygningen ble leid ut til omreisende teaterselskaper og til foreninger som arrangerte maskerader og lignende. Kunstnerforeningen, stiftet 1861, holdt sine møter der. I 1863 ble scenen innbygd og salen omdannet til Askers Konsertsalon. Etter enda en ominnredning, ved stadskonduktør Georg Andreas Bull, var det Christiania Haandværksforening (senere Oslo Håndverks- og Industriforening) som tok bygningen i bruk, inntil denne i 1882 flyttet inn i eget hus. Dramatiken ble revet i 1887 på en sal fra 1826 nær. Denne ble stående innebygd i den nye bygningen som stod ferdig i 1890, først som ølhall under navnet Alhambra og siden ombygd til Centralteatret.