Forskjell mellom versjoner av «Deichman»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 14: Linje 14:
 
[[Kategori:Kommunale etater]]
 
[[Kategori:Kommunale etater]]
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
 +
[[Kategori:Oslo arkitekturtriennale]]
 
{{#coordinates:primary|59.91660714726389|10.74636697769165|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.91660714726389|10.74636697769165|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Revisjonen fra 11. jun. 2019 kl. 12:52

Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Deichman bibliotek, Arne Garborgs plass 4 (tidl. Henrik Ibsens gate 1), kommunens folkebibliotek, ble egen kommunal etat fra 2018 (tom. 2017 var biblioteket en del av Kulturetaten). I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser også Deichman en del nasjonale oppgaver. Biblioteket har, i tillegg til hovedavdelingen på Hammersborg, 13 filialer og en rekke spesialavdelinger. Samlingene omfatter fag- og skjønnlitteratur, barnebøker, bøker på over 40 språk, lydbøker, tegneserier, musikk, film på VHS og DVD, referansesamling og slektshistorisk materiale.

Samlingen består av ca. 1,4 mill. bind bøker, ca. 3000 løpende periodika (aviser og tidsskrifter); årlig utlån 2 482 000 bind (2016).

Historikk

Deichman bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–80), en boksamling på 6069 bind, som alle på ca. 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785. Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (bl.a. en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.

Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

1803 flyttet biblioteket til Katedralskolen i Dronningens gate, og flyttet med skolen når Stortinget benyttet lokalene. 1826 åpnet biblioteket i Tollbugata 1b (nå Fred. Olsens gate 2). I årene 1840–45 var bøkene lagret i kasser til biblioteket ble åpnet igjen i Borgerskolens bygning i Kongens gate 22. I perioden 1845–79 var biblioteket stadig på flyttefot; 1879 hadde det lokaler i loftsetasjen i Studentersamfundets hus, Universitetsgata 26, 1894–1933 i Kristian IV's gate 8–10, og i 1933 fikk biblioteket egen bygning på Hammersborg (ark. Nils Reiersen). Den er tegnet i nyklassisistisk stil, mot Schandorffs gate er det en høy loggia som var begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. I hovedhallen er fondveggen dekorert med en freske av Axel Revold «Teknikk, Vitenskap, Diktning», utført 1932. En ny fløy mot øst ble åpnet 1972.

I 1914 fikk Deichmanske egen filialbygning på Schous plass (ark. August Nielsen).

Et nytt hovedbibliotek i Oslo – Nye Deichman – åpner i Bjørvika 2020. Bygningen på Hammersborg ble lagt ut for salg 2019.