Forskjell mellom versjoner av «Døvekirken»

Linje 1: Linje 1:
'''Døvekirken''' [[Fagerborggata]] 12, ligger i en bolig- og kontorblokk med fasader av rød tegl på hjørnet av Fagerborggata og [[Suhms gate]]. Kirken er tegnet av ark. Bernt Heiberg og ble vigslet 27. januar 1974 av biskop Bernt Støylen. Kirken ble bygd i tilknytning til tidligere "Husmorforbundets hus" med 36 hybelleiligheter; hybelhus for Døvemenigheten. Kirken har en frittstående klokkestøpul ved inngangen fra Fagerborggata. Kirkesalen har 86 sitteplasser + 36 på galleriet, og en tilstøtende menighetssal. Inneholder også sakristi og kontorer, og med grupperom og ungdomsrom i underetasjen. Ved innvielsen var det hverken altertavle eller orgel. Folkemuseet lånte ut en 1600-talls altertavle til kirken, inntil det ble laget ny altertavle utført av døveprest Georg Abelsnes på 1990-tallet. En lysekrone fra en polsk slottskirke. Altertavlen fra den tidligere kirken [[Døves kirke]] på Bislett, er plassert på galleriet.
+
'''Døvekirken''' [[Fagerborggata]] 12, ligger i en bolig- og kontorblokk med fasader av rød tegl på hjørnet av Fagerborggata og [[Suhms gate]]. Kirken er tegnet av ark. Bernt Heiberg og ble vigslet 27. januar 1974 av biskop Bernt Støylen. Kirken ble bygd i tilknytning til tidligere "Husmorforbundets hus" med 36 hybelleiligheter; hybelhus for Døvemenigheten. Kirken har en frittstående klokkestøpul ved inngangen fra Fagerborggata. Kirkesalen har 86 sitteplasser + 36 på galleriet, og en tilstøtende menighetssal. Inneholder også sakristi og kontorer, og med grupperom og ungdomsrom i underetasjen. Ved innvielsen var det hverken altertavle eller orgel. En lysekrone fra en polsk slottskirke. Folkemuseet lånte ut en 1600-talls altertavle til kirken, inntil det ble laget ny altertavle, en skulptur utført av døveprest Georg Abelsnes innviet nov. 1994. Altertavlen fra den tidligere kirken [[Døves kirke]] på Bislett, er plassert på galleriet.
  
 
==== Historikk. ====
 
==== Historikk. ====
 
De Døves menighet begynte som en forening som holdt til i et lokale i [[Nordahl Bruns gate|Nordahl Bruns]] gate 17 der de innredet rommet med talerstol med et rødt klede med gyllent kors og to bilder med bibelsk motiv på veggen. Foreningen fikk så kjøpt et bedehus som Den Jarlsbergske menighet skulle selge, ominnredet det og fikk det innviet som kirke 1894: [[Døves kirke]], [[Sofies gate]] 21. 1964 vedtok menigheten å selge kirketomten til kommunen og plassere pengene i eiendommen Fagerborg gate 12, der Døvekirken nå er.
 
De Døves menighet begynte som en forening som holdt til i et lokale i [[Nordahl Bruns gate|Nordahl Bruns]] gate 17 der de innredet rommet med talerstol med et rødt klede med gyllent kors og to bilder med bibelsk motiv på veggen. Foreningen fikk så kjøpt et bedehus som Den Jarlsbergske menighet skulle selge, ominnredet det og fikk det innviet som kirke 1894: [[Døves kirke]], [[Sofies gate]] 21. 1964 vedtok menigheten å selge kirketomten til kommunen og plassere pengene i eiendommen Fagerborg gate 12, der Døvekirken nå er.
 
[[Kategori:Den norske kirke]]
 
[[Kategori:Den norske kirke]]

Revisjonen fra 15. aug. 2020 kl. 10:54

Døvekirken Fagerborggata 12, ligger i en bolig- og kontorblokk med fasader av rød tegl på hjørnet av Fagerborggata og Suhms gate. Kirken er tegnet av ark. Bernt Heiberg og ble vigslet 27. januar 1974 av biskop Bernt Støylen. Kirken ble bygd i tilknytning til tidligere "Husmorforbundets hus" med 36 hybelleiligheter; hybelhus for Døvemenigheten. Kirken har en frittstående klokkestøpul ved inngangen fra Fagerborggata. Kirkesalen har 86 sitteplasser + 36 på galleriet, og en tilstøtende menighetssal. Inneholder også sakristi og kontorer, og med grupperom og ungdomsrom i underetasjen. Ved innvielsen var det hverken altertavle eller orgel. En lysekrone fra en polsk slottskirke. Folkemuseet lånte ut en 1600-talls altertavle til kirken, inntil det ble laget ny altertavle, en skulptur utført av døveprest Georg Abelsnes innviet nov. 1994. Altertavlen fra den tidligere kirken Døves kirke på Bislett, er plassert på galleriet.

Historikk.

De Døves menighet begynte som en forening som holdt til i et lokale i Nordahl Bruns gate 17 der de innredet rommet med talerstol med et rødt klede med gyllent kors og to bilder med bibelsk motiv på veggen. Foreningen fikk så kjøpt et bedehus som Den Jarlsbergske menighet skulle selge, ominnredet det og fikk det innviet som kirke 1894: Døves kirke, Sofies gate 21. 1964 vedtok menigheten å selge kirketomten til kommunen og plassere pengene i eiendommen Fagerborg gate 12, der Døvekirken nå er.