Forskjell mellom versjoner av «Dælenenga idrettsplass»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Dælenenga idrettsplass.JPG|miniatyr|580x580px|''Dælenenga idrettsplass med klubbhuset som ble vedtatt revet i 2019. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon'']]
+
[[Fil:Dælenenga idrettsplass.JPG|miniatyr|580x580px|''Dælenenga idrettsplass med det verneverdige klubbhuset som ble revet våren 2022. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon'']]
'''Dælenenga idrettsplass''', [[Seilduksgata]] 30, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for ''Dæhlen Teglverk'', som lå sør for [[Seilduksgata]], der [[Freiaparken]] ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere [[Christies plass]]. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (rk. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben [[Rye]] fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: [[Tigrene]], ''Sportsklubben Reidulf'', ''Ball- og Skiklubben av 1914'', ''Sportsklubben Spero'' og ''Sportsklubben'' [[Sportsklubben Strong|Strong]]'','' som var slått sammen med ''Dæhlenengen''. – Se også Idrettslaget Grüner.   
+
'''Dælenenga idrettsplass''', [[Seilduksgata]] 30/[[Falsens gate]] 21, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for ''Dæhlen Teglverk'', som lå sør for [[Seilduksgata]], der [[Freiaparken]] ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere [[Christies plass]]. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (ark. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben [[Rye]] fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: [[Tigrene]], ''Sportsklubben Reidulf'', ''Ball- og Skiklubben av 1914'', ''Sportsklubben Spero'' og ''Sportsklubben'' [[Sportsklubben Strong|Strong]]'','' som var slått sammen med ''Dæhlenengen''. – Se også [[Grüner Idrettslag]].   
  
 
Det ble anlagt kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985, overdekket og gjort om til ishall (''Grünerhallen'') 1995 (ark. Einar Dahle).   
 
Det ble anlagt kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985, overdekket og gjort om til ishall (''Grünerhallen'') 1995 (ark. Einar Dahle).   
Linje 6: Linje 6:
 
Under OL 1952 var det ishockeykamper og oppvisningskamper i bandy her. Banen ble også brukt til skøyteløp, bl.a. ble Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 avholdt her. Banen ble også brukt som innkomst for [[Østkantstafetten]]. Fotballbane med kunstgress. Daglig drift ved [[Grüner Idrettslag|IL Grüner]].  
 
Under OL 1952 var det ishockeykamper og oppvisningskamper i bandy her. Banen ble også brukt til skøyteløp, bl.a. ble Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 avholdt her. Banen ble også brukt som innkomst for [[Østkantstafetten]]. Fotballbane med kunstgress. Daglig drift ved [[Grüner Idrettslag|IL Grüner]].  
  
I klubbhuset er det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene [[Sportsklubben av 09]] og [[Ørnulf]]. Det nyklassisistiske klubbhuset ble vedtatt revet i forbindelse med bygging av en flerbrukshall.
+
I klubbhuset var det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene [[Sportsklubben av 09]] og [[Ørnulf]]. Det nyklassisistiske klubbhuset ble revet våren 2022 i forbindelse med bygging av en flerbrukshall. Foran klubbhuset stod bronseskulpturen «Bueskytteren» av Dyre Vaa, som forestilte Einar Tambarskjelve, avduket 1930.
  
 
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
 
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
 
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
 
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
 
{{#coordinates:primary|59.92657209999999|10.7637133|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.92657209999999|10.7637133|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 22. apr. 2024 kl. 15:56

Dælenenga idrettsplass med det verneverdige klubbhuset som ble revet våren 2022. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon

Dælenenga idrettsplass, Seilduksgata 30/Falsens gate 21, anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg, åpnet 1916. Området der banen ble anlagt hadde tidligere vært leireuttak for Dæhlen Teglverk, som lå sør for Seilduksgata, der Freiaparken ble anlagt i 1920-årene. Der hvor idrettsbanen ble anlagt, lå tidligere Christies plass. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning i 1926 (ark. Byarkitekten v/ Harald Aars). Banen ble særlig kjent for banesykling (velodrom 1929–46). Velodromen ble tatt i bruk av sportsklubben Rye fra starten av. Senere ble Dæleneenga særlig kjent for motorsykkelsport (speedwaykonkurranser 1947–68). Fra 1920-årene ble den også brukt til bandy, bl.a. landskamper, senere også ishockey. Rundt 1950 var det fem ishockeyklubber i området her: Tigrene, Sportsklubben Reidulf, Ball- og Skiklubben av 1914, Sportsklubben Spero og Sportsklubben Strong, som var slått sammen med Dæhlenengen. – Se også Grüner Idrettslag.

Det ble anlagt kunstisbane på den nordre delen av banen i 1985, overdekket og gjort om til ishall (Grünerhallen) 1995 (ark. Einar Dahle).

Under OL 1952 var det ishockeykamper og oppvisningskamper i bandy her. Banen ble også brukt til skøyteløp, bl.a. ble Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 avholdt her. Banen ble også brukt som innkomst for Østkantstafetten. Fotballbane med kunstgress. Daglig drift ved IL Grüner.

I klubbhuset var det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene Sportsklubben av 09 og Ørnulf. Det nyklassisistiske klubbhuset ble revet våren 2022 i forbindelse med bygging av en flerbrukshall. Foran klubbhuset stod bronseskulpturen «Bueskytteren» av Dyre Vaa, som forestilte Einar Tambarskjelve, avduket 1930.