Forskjell mellom versjoner av «Colosseum kino»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Colosseum kino,''' kinosenter i [[Fridtjof Nansens vei]] 6 på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen,]] opprinnelig innviet 1928. Colosseum har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser, og tilhører siden 2013 selskapet Nordisk Film Kino. Den | + | '''Colosseum kino,''' kinosenter i [[Fridtjof Nansens vei]] 6 på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen,]] opprinnelig innviet 1928. Colosseum har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser, og tilhører siden 2013 selskapet Nordisk Film Kino. Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste. Den store kuppelen over har en diameter på over 40 meter, omtrent like stor som Peterskirkens kuppel, og gir Colosseum kino dens karakteristiske utseende. Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978. |
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med sin ene store sal med 1929 sitteplasser. Den var tegnet i nyklassisistisk stil av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som | + | Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med sin ene store sal med 1929 sitteplasser. Den var tegnet i nyklassisistisk stil av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som var inspirert av [[Cirkusbygningen]] i [[Tivoli]]. Byggherre var A/S Colosseum som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet Oslo kinematografer hadde fra 1926 monopol på kinovisninger i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen og havnet formelt sett ikke i Oslo før ved sammenslåingen av Oslo og Aker kommuner i 1948. Oslo kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i Colosseum i 1929. |
| − | Colosseum ble en kino for de helt store filmsuksessene | + | Colosseum ble en kino for de helt store filmsuksessene. Den ble også brukt til konserter, blant annet gjestet Duke Ellington med sitt orkester her 19. april 1939. Under okkupasjonen 1940 1945 ble kinoen ofte brukt til store propagandamøter, både av de norske NS-myndighetene og av den tyske okkupasjonsmakten. Den første Filmavisen, som var et nyhetssammendrag i form av korte dokumentarfilmer og som ble startet i nazistisk regi, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i ''Håndverkeren'' som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i kinoen. Her talte i tillegg til Quisling og Axmann, NSUF-lederen Bjørn Østring. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 ble hele kinoen tatt i bruk til visning av en stor utstilling kalt ''Hålogaland-utstillingen'', en utstilling som skulle vise hva Nord-Norge hadde vært, var og ikke minst hva det skulle bli i fremtidens nye Norge. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth laget. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for Reischskommissariat. Utstillingen ble senere vist en rekke steder rundt i landet. I 1942 ble 85 m<sup>2</sup> av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler. |
I 1948 ble Colosseum formelt innlemmet i Oslo kinematografer. Kinoen ble totalskadet av en brann 15. februar 1963 hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble reparert og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen fikk da 1158 sitteplasser. I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger av arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem. | I 1948 ble Colosseum formelt innlemmet i Oslo kinematografer. Kinoen ble totalskadet av en brann 15. februar 1963 hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble reparert og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen fikk da 1158 sitteplasser. I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger av arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem. | ||
Revisjonen fra 5. aug. 2019 kl. 06:37
Colosseum kino, kinosenter i Fridtjof Nansens vei 6 på Majorstuen, opprinnelig innviet 1928. Colosseum har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser, og tilhører siden 2013 selskapet Nordisk Film Kino. Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste. Den store kuppelen over har en diameter på over 40 meter, omtrent like stor som Peterskirkens kuppel, og gir Colosseum kino dens karakteristiske utseende. Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.
Historikk
Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med sin ene store sal med 1929 sitteplasser. Den var tegnet i nyklassisistisk stil av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som var inspirert av Cirkusbygningen i Tivoli. Byggherre var A/S Colosseum som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet Oslo kinematografer hadde fra 1926 monopol på kinovisninger i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen og havnet formelt sett ikke i Oslo før ved sammenslåingen av Oslo og Aker kommuner i 1948. Oslo kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i Colosseum i 1929.
Colosseum ble en kino for de helt store filmsuksessene. Den ble også brukt til konserter, blant annet gjestet Duke Ellington med sitt orkester her 19. april 1939. Under okkupasjonen 1940 1945 ble kinoen ofte brukt til store propagandamøter, både av de norske NS-myndighetene og av den tyske okkupasjonsmakten. Den første Filmavisen, som var et nyhetssammendrag i form av korte dokumentarfilmer og som ble startet i nazistisk regi, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i Håndverkeren som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i kinoen. Her talte i tillegg til Quisling og Axmann, NSUF-lederen Bjørn Østring. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 ble hele kinoen tatt i bruk til visning av en stor utstilling kalt Hålogaland-utstillingen, en utstilling som skulle vise hva Nord-Norge hadde vært, var og ikke minst hva det skulle bli i fremtidens nye Norge. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth laget. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for Reischskommissariat. Utstillingen ble senere vist en rekke steder rundt i landet. I 1942 ble 85 m2 av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler.
I 1948 ble Colosseum formelt innlemmet i Oslo kinematografer. Kinoen ble totalskadet av en brann 15. februar 1963 hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble reparert og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen fikk da 1158 sitteplasser. I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger av arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.