Forskjell mellom versjoner av «Cirkusbygningen»

Linje 1: Linje 1:
'''Cirkusbygningen''', tidligere bygning på hjørnet av [[Klingenberggata]] og den tidligere [[Bakkegaten]] (omtrent midt i det nåværende krysset [[Olav V’s gate]]/[[Klingenberggata]]). Cirkusbygningen ble oppført 1890 i [[Christiania Tivoli]], den var i nyrenessanse og tegnet av arkitekt Ove Ekman. Bygningen hadde en stor forsamlingssal med kuppel og ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill av Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. okt. 1935. Mange sirkus holdt forestillinger her, det ble avholdt massemøter og i en lengre periode ble bygningen brukt som kino. (Cirkus Verdensteater). Den store bygningen ble revet vinteren 1935–36 i forbindelse med reguleringen av det nye [[Rådhuset]].
+
'''Cirkusbygningen''', underholdningsarena og senere kino i [[Tivoli]] 1890–1935, stod på hjørnet av [[Klingenberggata]] og den tidligere [[Bakkegaten]], omtrent i det nåværende krysset [[Olav V’s gate]] og [[Klingenberggata]] hvor [[Klingenberg kino]] nå ligger. Cirkusbygningen var en stor og dominerende byning i strøket med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var tegnet av arkitekt Ove Ekman i nyrenessanse og oppført i rød tegl, med den tilsvarende bygningen i København som forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var direktør og eier av Tivoli. Cirkusbygningen var en del av inngjerdingen av Tivoli og hadde markante inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den bestod av en stor sal som kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr. 
 +
 
 +
Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill ved Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her kort tid etter åpningen i 1890. Cirkusbygningen ble også stedet for de første filmvisninger i Norge - og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioskop. 
 +
 
 +
Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene var omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer», filmer som kunne trekke et stort antall publikummere. Men den fortsatte også å tjene som arena for andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen, med avslutningen av et gjestespill 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å forsvinne på grunn av reguleringen av området rundt oppføringen av [[Rådhuset]].
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
 
[[Kategori:Kinoer]]
 
[[Kategori:Kinoer]]
 
[[Kategori:Tidligere bygninger]]
 
[[Kategori:Tidligere bygninger]]

Revisjonen fra 1. aug. 2019 kl. 13:22

Cirkusbygningen, underholdningsarena og senere kino i Tivoli 1890–1935, stod på hjørnet av Klingenberggata og den tidligere Bakkegaten, omtrent i det nåværende krysset Olav V’s gate og Klingenberggata hvor Klingenberg kino nå ligger. Cirkusbygningen var en stor og dominerende byning i strøket med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var tegnet av arkitekt Ove Ekman i nyrenessanse og oppført i rød tegl, med den tilsvarende bygningen i København som forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var direktør og eier av Tivoli. Cirkusbygningen var en del av inngjerdingen av Tivoli og hadde markante inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den bestod av en stor sal som kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr.

Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill ved Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her kort tid etter åpningen i 1890. Cirkusbygningen ble også stedet for de første filmvisninger i Norge - og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioskop.

Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene var omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer», filmer som kunne trekke et stort antall publikummere. Men den fortsatte også å tjene som arena for andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen, med avslutningen av et gjestespill 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å forsvinne på grunn av reguleringen av området rundt oppføringen av Rådhuset.