Christiania offentlige Theater

Revisjon per 9. aug. 2019 kl. 09:40 av Trond (diskusjon | bidrag)

Christiania offentlige Theater, teater som var i drift 1828–1837. Teateret overtok lokalene til Strömbergs Teater på hjørnet av Akersgata og nåværende Teatergata, etter at Strömberg hadde måttet oppgi virksomheten av økonomiske grunner. Strömberg eide fortsatt bygningen, men leder for det nye teateret ble den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher, som fikk nytt privilegium. Hans privilegium innebar ingen forpliktelse til bare å bruke norske skuespillere slik Strömberg hadde gjort. Noen av de norske skuespillerne fra Strömbergs stab fikk fortsette, men de fleste ble engasjert fra København. Dermed begynte den danske dominansen som skulle bli et stridens eple i tiårene fremover. Det ble spilt Holberg-komedier. Det første nye norske dramatiske verk var H. A. Bjerregaards historiske skuespill «Magnus Barfods Sønner» med premiere 27. desember 1829.

Også Bøcher fikk problemer med økonomien, og i 1831 overtok den danske skuespilleren Carl Anton Saabye ledelsen, og kjøpte samtidig lokalene av Strömberg. Også Saabye fikk økonomiske problemer. Driften tok en brå slutt da teateret brant ned 5. november 1835. Brannårsaken er ukjent, men at teaterbygningen 1831–1832 hadde fått innlagt gassbelysning, kan ha hatt betydning. Christiania offentlige Theater fortsatte deretter sin virksomhet på Det dramatiske Selskabs teaterscene i Grændsehaven, til Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig to år senere.

Christiania offentlige Theater spilte også musikkteater med et orkester på 25–30 musikere, og ga blant annet norgespremieren på Mozarts opera «Don Giovanni» i 1836.